5 ørefiker mot sjelen

Det er uunngåelig at vi i løpet av livet møter på mennesker som sårer oss. Sårende ord føles akkurat som fysisk smerte fordi begge setter samme delen av hjernen i aksjon. Derfor syns jeg ørefik mot sjelen er en passende beskrivelse på de følgende fem handlinger:

  • ekskludering, tilsidesettelse
  • nedlatende tiltale, hersketekninger
  • tiet i hjel, oversett, ghosting
  • tilføre skamfølelse
  • latterliggjøring
Foto Mona Hauglid

Selv om vi som sagt ikke kan unngå å bli utsatt for dette, så kan vi beskytte oss mot effekten ved å forstå motivet bak. Vi må bevisstgjøre oss at personen som deler ut en slik ørefik har en underliggende grunn for å gjøre det.

I bestefall er det snakk om tankeløshet. Det er enkelt å oppdage, det er lett å tørke av seg og vil neppe gå nærmere inn på oss.

Dessverre ligger det som oftest mer alvorlige motiver bak en slik oppførsel. Noen ganger kan er det ønsket om å forhøye seg selv ved å trykke den andre ned. Mindre bevisst, men like skadelig er mangel på empati eller sosiale antenner, i verste fall en narsissistisk personlighetsforstyrrelse.

Å forstå motivet skal på ingen måte være grunnlag for å unnskylde. Det skal hjelpe deg slik at ørefiken ikke vil skade deg ved å gå inn på deg fordi du vet at det ikke er deg, men den andre personen det er noe galt med. Og dette er et råd som gjelder for alle fem typer skadepåførelse: Ikke start med å lete feilen hos deg. Selv om det skulle ligge sannhet i kritikken, så skal den aldri fremmes på en fornærmende, sårende måte. Ved å gjøre det har vedkommende forspilt sin rett å ta innflytelse på deg!

Og til slutt: Ta til motmæle. Reager som du ville ha gjort på en fysisk ørefik. Sett en stopper for en slik behandling på et eller annet vis som passer din personlighet. Uttal hva som sårer deg, hvordan du forventer å bli behandlet og hva som vil skje dersom det skulle gjenta seg.

Det er et spørsmål om selvrespekt å sette grenser. Selvrespekt blir som et skjold mot angrep og smerter på sjelen vår fra usympatiske, egoistiske og empatiløse mennesker.

Hvem er din indre sabotør?

Hvem av oss har ikke våknet i ulvens time av en intens indre dialog? Tanker som danser tango på hodeputen eller småjævler som diskuterer høylytt i hodet vårt. 

«Det eneste rette er …», «Nei, det er alt for farlig…», «la oss ikke gjøre det så komplisert». En fjerde, «slutt, vi må sove. Viktig dag i morgen».

Foto Mona Hauglid

Disse smådjevler har som sin oppgave å skape komplikasjoner, diskusjoner og tvil og de er helt klart i slekt med smånissene fra norsk folkeeventyr som forteller oss at det ikke er mulig å bli kvitt dem: 

«Og mannen ville fra nissen flytte,

men reisen ble ham til ingen nytte,

for høyt på vognlasset nissen lo:

jeg tror vi flytter i dag vi to.»

At vi ikke kan eliminere dem er i utgangspunkt bra, for disse småjævlene eller nissene vil deg ikke vondt. De vil beskytte deg. Men når de overdriver ender det med at de saboterer deg. 

Sabotørene er mangfoldige, men som med mennesker, kan du med litt anstengelse kjenne igjen typene. På sin nettside positiveintelligence.com har Shirzad Chamine kategorisert typene, og jeg prøver meg på en norsk gjengivelse av hans beskrivelser: 

  • Dommeren er sjefsabotøren. Den denger løs på deg for alle dine faktiske og innbilte feil og mangler. Den advarer om alt som overhodet kan ramme deg i fremtiden.
  • Unngå-ubehag-sabotøren vil unngå alle konflikter og ubehag og drar derfor frem det positive på en opphøyd og overdreven måte.
  • Kontrolløren har et angstbasert behov for å ta ansvar og kontrollere situasjoner.
  • Sabotøren for perfekte leveranser er avhengig av vedvarende prestasjon.
  • Den hyperrasjonelle som er følelsesløs og kanskje også intellektuelt arrogant.
  • Den årvåkne som aldri hviler og ser farene over alt. 
  • Pleaser vil gjøre alle til lags på bekostning av seg selv.
  • Den rastløse som aldri er fornøyd og aldri i ro.
  • Perfeksjonisten som krever for mye orden og stiller urimelige krav.
  • Offeret har funnet en metode for å få oppmerksomhet og hengivenhet gjennom ekstremt fokus på indre følelser, spesielt de vonde.

Ved å avsløre hvem som er hovedsabotøren hos deg, kan du motvirke at dens overbeskyttelsestrang stopper deg fra å følge dine mål og kaste ballast som hindrer deg i leve ut ditt potensiale.

Vil du finne ut hvem dine sabotører er, kan du ta en test her: https://www.positiveintelligence.com/saboteurs/?utm_source=Ukebrevet+Tirsdag+morgen&utm_campaign=d1bb4be96f-EMAIL_CAMPAIGN_2022_01_06_03_31_COPY_01&utm_medium=email&utm_term=0_ba998c9f0d-d1bb4be96f-511534776&mc_cid=d1bb4be96f&mc_eid=a9e5bf396d

Hos meg er det klart og med skikkelig god margin dommeren som er hovedsabotøren, mens offer- og unngå-ubehagsabotørene er nesten fraværende. Så her må jeg nok ta en nøyere titt på hvorfor jeg er så nådeløs i min selvkritikk. 

Hvem av disse sniker seg inn i hodet ditt for å ødelegge nattesøvnen din?  

Strømpriser

Debatten om prisnivå, eksport, virkemidler går en kule varmt på sosiale media til tider. Jeg har hittil bare uttalt meg i personlige samtaler om hva jeg mener om emnet. Men siden jeg vanligvis deler mine tanker rundt aktuelle og mindre aktuelle tema skriftlig, har jeg blitt spurt om jeg ikke orker å snakke om problemet.

Jo, jeg orker strømprat.

Men jeg orker ikke populisme, nasjonalisme, avgrensing, egoisme.

Foto Mona Hauglid

Jeg orker en debatt hvordan håndtere en krise i felleskap slik at alle – ikke bare nordmenn – har levelige kår. Vi er ved et veiskille når det gjelder energi og klima (noe som jo henger sammen) og det kjenner ingen nasjonale grenser. Hittil har alle nasjoner kunnet sørge for seg selv når det gjelder energibehovet. Slik er det ikke lenger. Det er noe helt nytt, og det er ikke mulig å løse en ny konflikt, et nytt problem med gamle mønstre. Vi må tenke i andre, uvante baner. Men hvis alle bare ser sitt eget behov kommer vi ingen vei. Alle land, mennesker, nasjoner henger sammen i dag og ingen i verden klarer å løse noe som helst alene lenger. Den tiden da du kunne gjemme deg bak egne grenser og tro at da var du sikret fra innflytelser fra resten av verden eller effekten av andres handlinger er over, en gang for alltid.

I dag trengs åpenhet og vilje til samarbeid, løsningsfinding og innskrenking fra ALLE partene. Jeg syns Spania er et fremragende eksempel på solidaritet. Helt uavhengig av gass har de allerede fattet innsparingsbeslutninger. Og vi i Norge klager, setter nord opp mot sør, Norge mot Tyskland, England og EU. Huff.

Ja, strømmen er dyr. Den er et knapt og ettertraktet gode. Den stabile varianten kan tydeligvis ikke produseres i uendelige mengder samtidig som vi trenger den på flere og flere områder i økende grad. Det sier seg selv at da må man bruke den bevisst og spare der man kan. Det skjer ikke med lave priser – dessverre. Kun høye priser frister til investering i solseller på tak eller vegg, etterisolering, varmepumper, slutten på flombelysning av bygninger, slokning av lysreklamen (stikkord lysforurensning) og til å skru av lyset når du ikke er i rommet.

Og nei, atomkraft er med dagens teknologi ingen alternativ for meg. Jeg tenker med skrekk på bilder av lagringsplassene for radioaktiv avfall i tidligere saltbergverk der den leker fra tønnene. Og jeg holder pusten nå under angrepet av Ukraina og kampene som herjer rund kraftverket i Saporischschja.

Visdomsprenørene – bestagernes betydning for nærings- og arbeidslivet

Jeg har ofte humret over pussige sammentreff. Et slikt opplevde jeg også i dag. I det jeg satt og formulerte et lite innlegg poppet det in to ting som passet og støtte opp under det jeg ville skrive om.

Det første var noen tall jeg fikk tilgang til igjennom et nyhetsbrev jeg abonnerer på. Paal Leveraas fra https://tilt.work sender ut interessant informasjon regelmessig og jeg har hatt stor utbytte av mange artikler som blir publisert.

Det andre var en avisartikkel fra gårdagens utgave av Nye Troms som min venninne Heidi Elvebo gjorde meg oppmerksom på.

Begge støttet innunder mine tanker om betydningen av godt voksne i arbeidslivet som om handler i hvorvidt det er en fordel med eldre menneskers deltakelse i arbeidslivet.

Man kan jo spørre seg hvordan et menneske som etter tradisjonell oppfatning har nådd pensjonsalderen skulle kunne utgjøre en positiv forskjell. Grunnen ligger etter min overbevisning i vektlegging og verdisyn som forandrer seg med økende alder og livserfaring. 

Etter et liv som har forsynt deg med erfaringer og opplevelser på godt og vondt vil du sette fokus på områder som i mindre grad blir kommunisert og prioritert i dagens næringsliv. På den måten tar eldre en posisjon som forandrer bedriftskulturen og på med det næringslivet. Når modenhet, erfaring, vellykket livsmestring teller like mye som  ungdommelig kraft og letthet kan næringslivet dra fordeler av gjensidige synergier, og etter hvert vil også samfunnet gjøre det. 

Eldre mennesker kan bli ansett som formidler og representanter for livsvisdom oppnådd gjennom indre modningsprosesser. Det skjer gjennom opplevelser livet forsyner oss meg OG i samspill med den yngre generasjonen. Ved å ta i bruk denne ressursen kan ønsket kompetanse både i sosiale og i jobbrelaterte sammenheng utvikles i felleskap mellom ung og gammel og sikre samholdet i samfunnet.

Jeg tar med dette tankevekkende sitatet fra nyhetsbrevet til Paal Leveraas i tilt.work:

“På forsommeren slapp Gallup sin State of the World Workplace Report. Resultatet er nedslående: Kun 21 prosent av de ansatte verden over finner jobben engasjerende og meningsfylt. I Norge er tallet 19 prosent. Beskjeden til lederne er krystallklar: Ansattes fysiske og psykiske helse må ha topp prioritet. Ledere må evne å se sine medarbeidere som hele mennesker, mennesker som i jobben bringer med seg hele sitt liv, sine sorger og gleder. Det er ledergruppens ansvar å lage en bedriftskultur som rommer hele mennesket.”

Kanskje det er akkurat der vi ikke bare skal peke til lederne, men ha i bakhodet inspirasjonen, vidsynet, mangfoldet  inkludering av bestagere/visdomsprenørene kan bidra med. Noe som også fremgår i den artikkel en venninne sendte meg om Balsfjord Kommune. Ikke bare hadde denne ansettelsen en positiv effekt for kommunen (og jeg vil jo anta på den kvinnelige pensjonisten), også den 25-årige jurist roser og anerkjenner dette og synes han har lært utrolig mye av henne.

Min personlige pris- og markedsføringsstrategi

I et tidligere innlegg har jeg skrevet hvorfor jeg valgte å gi ut bøkene mine i selvforlag, som indieforfatter som det så fint heter. Ved å trykke på linken kan du lese grunnene: https://ingridstruemke.wordpress.com/2022/02/14/hardcore-indieforfatter/

I dag vil jeg gjerne forklare mine tanker rund prising og markedsføring.

Det er flere muligheter for en indieforfatter å selge bøkene sine. Man kan for eksempel gå den helt tradisjonelle veien via registrering i bokbasen og salg i etablert bokhandel.

Men jeg er født konsekvent – noen ganger til grensen av det plagsomme 😉 – så jeg gjør det ikke slik. Jeg anser det som problematisk hvor mange ledd som er involvert før boken kommer i handelen, men særlig kritisk er jeg til hva som kjøpes inn og plasseres på attraktive plasser og hvor fort bøkene kommer på salg til spottpris. I dette systemet blir ingen ukjent forfatter og i hvert fall ingen indieforfatter prioritert eller hjulpet frem.

Foto Mona Hauglid

Derfor har jeg valgt en helt annen vei:

Hver gang du kjøper en av mine bøker, enten via PM eller en av de digitale bokkatalogene de er oppført i, pakker og forsender jeg den selv. Derfor kan du også be om signering eller dedikasjon samtidig som du bestiller.

For å gjøre det forutsigbart for deg opererer jeg med fastpriser: Boken «Endelig Gammel» koster fritt levert 359,- fom 15.august etter at Bring økte prisene fom den 1.august. Barnebøkene koster 129,- per stykk. Skulle portoen bli høyre enn innbakt i fastprisen tar jeg det på meg. Fair deal?

Alternativ kan du hente direkte hos meg, i forbindelse med et arrangement, eller på stand hvis jeg deltar på et marked. Da er prisen 300,- / 100,- (så lenge jeg enda har bøker fra dette opplaget).

Når det gjelder markedsføring velger jeg å satse på tillit. I en verden der vi blir bombardert med høylytt reklame og de store aktørene uansett har økonomiske muskler jeg ikke vil kunne matche, holder jeg meg til åpenhet, tillit og personlig kontakt.

Du skal vite hva jeg tenker og hva jeg skriver om.

Hvis det passer for deg og du vil vite mer, kommer du sannsynligvis til å kjøpe den ene eller andre av bøkene mine.

Hvis du syns det er uinteressant skal du slippe å sitte igjen med en bok du ikke liker og en utgift som irriterer deg.

Også er det dette med anbefalinger. Fornøyde lesere forteller om boken eller gir den i gave til noen de tror vil like den. Da skaper den glede.

Og det er det jeg vil.

Motivere, inspirere, gjøre en om så bitteliten positiv forskjell. At ikke alt passer for alle er noe også jeg må leve med. Men når det passer og gleder betyr det så uendelig mye for meg.

Oversikt over mine publikasjoner finner du her: https://ingridstruemke.wordpress.com/boker/

Dovres utvalgte av Morten Brusletto

Til vanlig leser jeg sakprosa eller faglitteratur. Men tittelen «Dovres utvalgte» og kortbeskrivelsen til boken av Morten Brusletto pirret min nysgjerrighet. Dermed ble den kjøpt og jeg slukte den på to dager.

Romanen er et tankespill: «Hva kunne ha vært utfallet hvis Tyskland hadde vunnet andre verdenskrigen?»

https://norgesindieforfattersentrum.no/bokkatalogen/sakprosa/krigen/dovres-utvalgte/

Vi introduseres alternative karrierer til Himmler, Göbbels, von Stauffenberg og andre selebre fra det tredje riket og hvordan Stor-Tyskland ble bygget etter 1945. I nyere tid følger vi en god og lovlydig norsk nazist på hans utvikling fra dedikert og vellykket riksborger til medlem av en motstandsbevegelse. Vi leser om normer, korrupsjon, overvåking, manipulasjon, fremskritt og trusler i dette store riket som er delt inn A, B og C-nasjoner. Handlingen er logisk og knyttet opp til karakterer som fremstår levende og troverdige.

Dette er en velskrevet og tankevekkende kontrafaktisk roman – eller skal vi si varsel?

Absolutt leseverdig!

Et lite aber for meg var noen rettskrivingsfeil i de tyske glosene og uttrykkene. Men disse ødelegger ikke for lesegleden.

Boken kan bestilles her: https://norgesindieforfattersentrum.no/bokkatalogen/sakprosa/krigen/dovres-utvalgte/

Bokomtale av Leif Runar Forsth

Livsvisdom for mennesker i alle aldre!

I sin bok ”Endelig gammel”, sier Ingrid Strümke: ”Den spennende del av livet er ikke over bare fordi du pensjonerer deg. Faktisk er det nå den morsomste delen begynner.” Hun begrunner dette med at den livsvisdom livet kan gi, lærer deg hva du bør gi slipp på, hva du bør sette mest pris på og at du først nå er i stand til å ta dine beste valg. Boka ”Endelig gammel” er på en måte flere bøker i ett.

Ytre sett er dette en selvbiografisk bok om viktige hendelser og valg i forfatterens liv. Åpent og skånselløst ærlig med seg selv, forteller hun om hva hun har opplevd. Hun reflekterer over hvordan hun tenkte den gang og hva som da drev henne. Så setter hun dette i perspektiv utfra de erfaringer, kunnskaper og innsikter hun i voksen alder har tilegnet seg. Kunnskaper hun ofte har fått fra hendelser hun har opplevd mot sin egen vilje og ønske. Som hun uttrykker det: ”Ble ingenting som planlagt. Jeg valgte å gi etter for livets lærdom ved å gradvis tilpasse meg gjennom å forandre vektlegging, fokus og verdisyn underveis.” Hun sier også: ”Det er viktig å være utholdende og tålmodig når vi følger planer. Kunsten er å avveie og innse når skjebnen har sett seg ut helt andre veier for oss.” Og: ”For meg er det avgjørende å være i stand til å erkjenne mulighetene øyeblikket gir og dra nytte av akkurat dem.”

Boka er også, som tittelen ”Endelig gammel” antyder, en oppmuntringsbok for deg som er gammel eller frykter å bli gammel. Forfatteren sier det direkte: ”Dette fikk meg mer enn en gang til å innse at noen ting faktisk er bedre nå enn før. Gir ikke all livserfaringen jeg har samlet opp gjennom årene, mulighet til å skape en fargerik og spennende tilværelse nå, mer enn noen gang før i livet mitt?” Hun forteller om seg selv: ”Hvis jeg derimot sammenligner meg med det emosjonelle aspeløvet jeg minnes å ha vært, går det opp for meg at jeg er den mest avslappede og trygge utgaven av meg selv. Og det har jaggu meg sine fordeler.”

Boka er først og fremst en filosofisk tekst om livet. Forfatteren tar leseren med på sin livsreise og ønsker å formidle de erfaringer og erkjennelser hun har kommet til, slik at andre også kan ta del i disse. Noen ganger nærmest roper hun til leseren om å ikke gå i de samme feller hun har gjort og ikke gjøre de samme feilene. Et eksempel er: ”Hele ti kostbare, ugjenkallige år brukte jeg på å stritte imot innsikten at jeg aldri mer kom til å se så ung ut som før. Det jeg skulle ha forstått, var at jeg heller aldri kom til å se så ung ut som jeg gjør akkurat i dag.”

Vår store filosof Platon sa det slik (siterte Sokrates): ”Jeg liker å snakke med virkelig gamle mennesker. Vi kan spørre dem, slik vi kan spørre de som har reist en vei vi selv antagelig også kommer til å reise, om veien er ujevn og vanskelig eller jevn og lett.” Jeg tror Sokrates ville anbefalt boka ”Endelig gammel”. Et par eksempler til, begrunner denne vurdering:

· ”Denne innsikten lar oss forstå at å være menneske betyr å være et mangelfullt vesen. Å skjønne dette fellestrekket, er en forutsetning for å evne å omfavne våre medmennesker, til tross for deres utilstrekkelighet.”

· ”Det har jeg bestemt meg for. Tillit er et valg jeg tar.”

Men alt kommer ikke av seg selv. Forfatteren formaner: ”Men tiden mellom 60 og 90 er like lang som den mellom 30 og 60. Hvis vi i dette livsavsnittet fortsatt har lyst å kjenne på begeistringen, kriblingen, forventningen vi følte i yngre dager, må vi nok gjøre en innsats.”

Flere omtaler finner du her: https://ingridstruemke.wordpress.com/bokomtaler/

Boken bestilles her: https://ingridstruemke.wordpress.com/kontakt-2/

Verdien av en gamling i nettverket.

Som de fleste av oss har jeg i årevis hatt en profil FB. Det har liksom blitt en del av hverdagen og en selvfølgelighet. Men da jeg i sammenheng med min jobb som digital redaktør for Visdomsprenørene AS måtte opprette en profil på LinkedIn, ble jeg ettertenksom.

Nærmere 70 og profil på en plattform som er rettet mot jobb, næringsliv og gründerskap?

Jeg spurte meg selv om en gamling i det hele tatt hadde noe å bidra med som rettferdiggjorde å ta plass på en plattform som arbeidsliv og nettverksbygging. 

Foto Mona Hauglid

Nå liker jeg ikke å titulere meg selv som gamling, men foretrekker å beskrive meg med begrepet bestager. Og en bestager kan så visst støtte og fremme nettverk og dermed være med å skape en ny samarbeidskultur. På den måten er hen inkluderende, noe som vi definerer som en sosial og moralsk holdning og samfunnsutviklende. Personlig modenhet er i ferd med å bli den viktigste verdien for partnerskap og familie og her bør en bestager ta ansvar. Innsikt i livets krumspring og forståelse opparbeidet gjennom erfaringer fra et langt liv kvalifiserer til å kunne motivere, berolige og balansere.

Jeg syns dette er bidrag som bør ha en verdi også på en plattform som denne. Men å kunne bidra på denne måten forutsetter at også vi eldre er fri til å velge egne rammer i form av selvbestemte og meningsfulle aktiviteter – uten å bli møtt med skråblikk, tvil eller fordommer.

Arbeid og fritid smelter sammen i en selvvalgt aktivitet og tilbyr en ny livsstruktur. Her ligger muligheten å tematisere og mildne sosiale forskjeller, styrke eller forbedre egen økonomi, forbedre samspillet mellom generasjonene og ikke minst bidra til egen helse: Eldre henter energi og livsglede fra en meningsfull hverdag og posisjon i samfunnet (noe som igjen reduserer belastningen for helsevesenet). Dermed får mennesker etter pensjonen mange år med aktivt liv – og trenden er stigende, ettersom forventet levealder øker. Dette påvirker sider ved arbeidslivet, men også det sosiale livet og spesielt relasjons- og familiedannelsen.

Min konklusjon er at ja, det er viktig at vi er synlig i alle fora, særlig de digitale og bidrar med det vi er god på. Og det finnes faktisk ting spesielt vi over 66 er god på. La oss vise frem vår verdi!

Forventninger

Alle føler vi oss ulykkelig fra tid til annen og hvis du tenker etter når det har skjedd, kommer du til å oppdage at det er forventningene dine som spiller en vesentlig rolle i denne sammenhengen.  

Når noe vi ønsker oss ikke går i oppfyllelse er det godt mulig at vi føler oss trist eller ulykkelig, kanskje til og med fortvilet eller urettferdig behandlet.

Foto Mona Hauglid

Er løsningen da å bli beskjeden og ikke ønske seg så store ting eller strekke seg etter så høye mål? Jeg tror ikke det. En slik knebling av våre ambisjoner vil passivisere og hindre deg i å leve ut eller utvikle ditt potensiale. Et bedre alternativ er å ta en titt på forventningene og avklare disse der det er mulig:

  • Spør hva som forventes av deg.
  • Spør hva den andre tror du forventer av hen.
  • Deretter fortell hva du forventer av den andre.
  • Til slutt bli enige om hva dere kan forvente av hverandre.

Og der det ikke er mulig å avklare forventningene, fortsett å ønske, prøve, drømme, men ikke regn med at alt du har lyst på skjer og i alle fall ikke på den måten du kanskje håper. Ikke alle er skrudd sammen eller satser på samme måte som du. Hvis vi slutter å forvente at det vi ønsker oss blir realisert, blir vi ikke trist når det ikke går i oppfyllelse. Kanskje noen har andre mål, en annen agenda eller kanskje livet har planlagt noe annet for oss.

Mer om det i boken “Endelig Gammel” i kapitlet om skjebnen, knuste drømmer og skuffelsen. Du kan bestille boken her: https://ingridstruemke.wordpress.com/kontakt-2/

Hva er i ryggsekken?

Alle har en ryggsekk å bære, sies det.

Jeg vil ikke motsi i det hele tatt, men jeg vil foreslå å åpne sekken og ta en titt på det som er på innsiden for å finne ut, om det virkelig var deg som puttet det der eller om andre smuglet inn saker og ting du nå bærer tungt på.

Foto Mona Hauglid

Kanskje du har vært ufrivillig ambassadør eller lastedyr i lang tid uten å ane eller mistenke det. Forresten har slike ryggsekker en tendens til å bli større med tiden, og det er grunnen for mye som kan tynge deg med årene.

De virkelig giftige setningene som ligger i sekken gjelder alderen. Det er sånne som sier at man ikke lenger skal ha store planer eller ambisjoner, at alt er over, at man bør være beskjeden, for livet er nå engang over. Rydd ut, kast bort og fyll med innhold du velger, innhold du har glede og nytte av på veien du staker ut – uansett alder!

Jeg sjekker ryggsekken min jevnlig og kvitter meg med unødvendig ballast. Noen ganger handler det om ting, andre ganger «visdomsord» eller samfunnspostulater, men den kan til tider også omfatte mennesker, slike som jeg kaller for energivampyrer.

Mer om det i boken “Endelig Gammel”. https://ingridstruemke.wordpress.com/kontakt-2/