Det trengs et helt samfunn…

I 2016 hadde jeg fått nok.

Det ble snakket om eldrebølgen, tsunamien, trusselen en hel generasjon utgjorde for samfunnets økonomi. Samtidig var det ikke til å overse at akkurat denne generasjonen var mye sprekere enn tilsvarende aldersgruppe bare et titalls år tilbake, men ble skviset ut fra arbeidslivet, snakket ned og kun ansett som reservepool for frivillig, ulønnet arbeid.

Jeg ønsket inderlig å bidra til en forandring.

Dermed prøvde jeg å få gehør i politikken for tankene mine.

Foto privat

Hva hørte jeg? Den ene gruppen ble satt opp mot den andre når det var snakk om penger. I debatter om hvem som skulle få hvor mye ble nødvendigheten for å bevilge midler for skoler, barnehager og SFO ofte avsluttet med: Det trengs en hel landsby for å oppdra et barn.

Bortsett fra at jeg ikke har sansen for praksisen å spille ut den enes behov på bekostningen av den andres så syns jeg det ligger en sannhet i utsagnet: Det påpeker hvor avhengig man er av samhold, hjelp og at de rundt en bryr seg og engasjerer seg.

Det samme gjelder vel eldre? Jeg tror man kan tilpasse utsagnet og si: Det trengs et helt samfunn for å ta vare på våre eldre!

For å få det til trenger vi en holdningsendring og en ny bevissthet for hva som er viktige bidrag til samfunnet.

Og ikke minst: Hvordan takker vi generasjonen som har oppfostret oss og slettet veien da vi var på tur inn i livet?

I denne sammenhengen er det betenkelig at utvalgsleder Gunnar Bovim kommenterer den nye rapporten fra Helsepersonellkommisjonen slik: «Det er ingen vei utenom at det blir færre ansatte per pasient».

Reklame

Nettverk

En ting måtte jeg lære veldig fort etter at jeg flyttet til Norge i godt voksen alder: Du kommer ingen vei uten et godt nettverk!

Jeg har blitt spurt hvordan jeg klarte å bygge det som ensom, ukjent selvpubliserende forfatter i et fremmed land i en fremmed by? 

Svaret mitt er: Ved å gi. Du får som du sår. Du må være villig til å bringe noe til torgs, til å dele. Se og lytte til andre med oppriktig interesse. 

Jeg har raust delt mine ideer, tatt andre med i båten og inkludert i prosjekter. Noen ganger har det blitt utnyttet, mine ideer har blitt stjålet, andre har tatt æren av dem. Det er ergerlig, noen ganger rystende. Men jeg er trygg på at der ideene kom fra er det flere 🙂 

Og jeg vet av erfaring at noen ganger kommer belønningen fra andre helt uventet hold.

Det viktigste, mener jeg, er å ha troa på at dette er lærerikt og kan føre til noe godt. Holdningen vi har til uansett hva det måtte være bestemmer hvordan det blir. Hvis jeg tenker at jeg ikke får til å bygge nettverk av ulike grunner, vil jeg neppe lykkes. Som skrevet tidligere: Hjernen vår jobber effektiv. Den kaster ikke bort tid på vurdering, men forsyner deg med det som dominerer dine tanker. Derfor er det nyttig å møte nye mennesker med åpen nysgjerrighet. Noe lærer jeg sikkert, det kan være spennende, overraskende, andre ganger bekreftende eller opprørende. Og det kan bety nye muligheter for begge parter. Hvis jeg underveis legger merke til at det er en snylter som aldri gir tilbake, en energivampyr eller tidstyv er jeg ikke redd for å kutte kontakten. Dette forklarer jeg mer utførlig i boken «Endelig Gammel».

Foto Mona Hauglid

Og her er vi inne på kjernepunktet – det må være en gjensidig relasjon. Det må tilføre begge noe. Med et vinn-vinn-tankesett i det du gjør blir samarbeid med andre mennesker mer fruktbart for det inspirerer og vi utvikler oss. I min verden er ditt nettverk, dine relasjoner en verdifull skatt og en inspirasjonskilde. Det er en potensiell arena hvor vi vil hverandre vel og gjør hverandre gode. Den har jeg lyst å bli kjent med. Som invitasjon gir jeg deg tilgang til min.

Paal Leveraas kaller dette for relasjoner med intensjon og beskriver hva som skal til for at det er en god relasjon: 

Hvordan kjenner du igjen en god relasjon, og hva skal du tilstrebe for å skape en?

  • Første ingrediens er tillit. Tillit er som luft. Når den er der, er det ingen som legger merke til den, men når den er borte dør vi. Det skal være nok tillit i en relasjon til at sannheten ikke blir marginalisert.
  • Den andre ingrediensen er toveis forpliktelse. Begge parter må være forpliktet til at forholdet de har blir en suksess.
  • Den tredje ingrediensen er klare avtaler. Begge må våre tydelige på hva dere vil bidra med, og forstå hva dere kan forvente fra den andre.

Lykke til med nettverksbygging!

Humørløft

Joda, det finnes dager der humøret mitt er på bunn og jeg lurer på om jeg egentlig gidder både det ene eller det andre. Og hvem har ikke kjent på følelsen? 

Men hva kan man gjøre når man kjenner at suget av trist eller trykket stemning er i ferd med å overta? Hvordan bli glad og fornøyd igjen? 

Kanskje skru opp musikken? 

Ta en runde på treningssentret eller i skogen? 

Møte venner? 

De fleste av oss har vel en oppskrift for å få opp humøret igjen. 

Foto Mona Hauglid

Hos meg er det ett triks som bestandig hjelper: Jeg skriver. Jeg skriver om mine opplevelser og tanker og håper det hjelper eller oppmuntrer andre. Å ha fokus på andre, dele det man selv behersker eller er god til som kan glede et medmenneske, er noe som på merkelig vis får deg til å føle deg bedre. 

Garantert, det funker 🙂 

Det behøver ikke å være den store tidskrevende innsatsen. Det kan være en så liten sak som å slenge ut en like og skrive en oppmuntrende kommentar på et innlegg du syns er bra på plattformen som denne, som start. Prøv en par tre ganger og se hva som skjer.

Og det mest fantastiske er at du ikke bare får godt humør av støtten og gleden du gir til andre, men du får det tilbake fra noen engang du selv trenger det. 

Hva er din strategi?

Norge er rystet

…etter Brennpunktavsløringene. Og det med rett!

Men hva har det med “Endelig Gammel” å gjøre?

Jo, for problemet ligger dypere enn kun mangel av stillinger og pengebevilgninger! Den ligger i manglende respekt for eldre og deres visdom.

Det er viktig å få opp øyne for de sakte verdiene. 

For evnene som trenger tid for å opparbeides, utvikles og modnes. Slike som talent, innsikt, erfaring, visdom.

Foto Mona Hauglid

Og det er her boken «Endelig Gammel» kommer inn i bildet. Ettertenksom og humoristisk gir den et aldri så lite spark bak. Samtidig er den en motiverende vitaminsprøyte som setter søkelys på alderisme, selvalderisme og muligheten kun en «gamling» har.

Vær stolt av det du har opparbeidet av kunnskap og visdom gjennom et langt liv, påpek betydningen og krev respekt. 

Når vi er skrøpelig er det for sent å sette i gang den forandringen av samfunnsholdning overfor eldre mennesker som er nødvendig grunnlag for å bli ivaretatt og behandlet med respekt.

Bestill boken her: https://ingridstruemke.wordpress.com/kontakt-2/

Hjernen – mysterium og superstøttespiller

Fra dag en jobber hjernen vår for det den mener er vårt beste. Effektivt og prompt. Derfor kaster den ikke bort tid på lange vurderinger, men tar ting bokstavelig og leverer på bestilling.

Er du i det deprimerte hjørnet, forsyner den deg med akkurat det du trenger for å bli enda mer nedstemt. Og omvendt. Du finner mer om det med eksempler og anekdoter i boken «Endelig Gammel». https://ingridstruemke.wordpress.com/kontakt-2/

Fra tid til annen tar den en rydderunde på lageret. Derfor glemmer du.

Foto Mona Hauglid

Hvis du ellers er frisk behøver dette ikke å bekymre deg så veldig. Du glemmer det som ikke har betydning for deg lenger. Det blir bortprioritert for å skape ny, lett tilgjengelig lagringsplass for aktuell og nyttig informasjon. Siden livet ditt og verden ellers endrer seg, forskning gjør fremskritt, oppdager nytt og en del informasjon etter hvert blir utdatert, er det lurt å glemme gammel lærdom. Det gir plass for ny kunnskap og nye minner.

Med alderen merker du kanskje at du ikke tilegner deg ting like fort som før. Samtidig har du muligens oppdaget at du har et større ordforråd, er god til å se helheten, gjøre mer avanserte resonnement og flinkere til å finne løsninger? 

Livet er livslang erfaring og lærdom. Er det ikke fantastisk at vi har blitt utrustet med det som er viktig i den livsfasen vi befinner oss i?

Siden hjernen jobber og fornyer seg hele tiden kan du lære nytt uansett alder. Forfatter Anne Lene Johnsen i hjernefabrikken.no sier: “Vi lærer best når vi sprer læring over lang tid og konsentrer oss om litt av gangen. Denne studieteknikken kalles distribuert praksis og passer utmerket for eldre.” 

Du kan lese mer om alder og hukommelse i boken hennes: «Det kunne jeg jo før! Alt du lærte på skolen, og som du nå har glemt.»

So what?

So what? Hva er problemet?


Når du blir møtt med denne reaksjonen tenker du kanskje at vedkommende tydeligvis ikke forstår viktigheten og betydningen av det som plager deg eller mangler empati.

Men stopp opp litt før du dømmer.

Kanskje denne reaksjonen ikke er så dum, kanskje den til og med er til hjelp. Muligens vedkommende ser at du har tullet deg inn i overthinking eller ser spøkelser der de ikke finnes?

Foto Mona Hauglid

Av og til er dette svaret et puff som trengs for å bedre vurdere det vi opplever. Selv om den andre uten tvil kunne ha fått frem poenget sitt med mer forståelse eller innlevelse, det er absolutt verd forsøket å se ting slik hen foreslår.

 Og med dette ønsker jeg deg en avslappende restuke. Nyt hver dag og gi litt mer f..

Trenger du mer inspirasjon om hvordan se livet fra et annet perspektiv, så vet jeg om en bok 😉

Den bestilles her: https://ingridstruemke.wordpress.com/kontakt-2/

Selvpubliserende forfatter – enda flere grunner

Jeg har skrevet og snakket om det før, men siden jeg igjen ble spurt “Hvorfor gir du ut bøker i selvforlag?” skal jeg komme med noen flere forklaringer utover det jeg har påpekt når det gjelder manusantakelse og innflytelse på det fra forlagets side. For systemets urettferdigheter slutter ikke selv om et stort forlag har akseptert manuset ditt og lager bok. 

Første opplag av Endelig Gammel i hus. Det feires!

Jeg er en ivrig leser. Jeg studerer bokanmeldelser og kjøper det jeg tror jeg kan ha nytte av. Siden venner og familie vet om min leselyst får jeg i tillegg bøker i gave både ved og utenom anledninger. Og jeg besøker bokbutikker. 

Jeg har ikke kunnet unngå å legge merke til at hele systemet er satt opp etter mottoet: Vinn eller forsvinn. Forlagene pumper ut influensere med stort reklamebudsjett, selv om både den litterære verdien eller budskapet kan være av tvilsom viktighet eller kvalitet. Bokhandlere pusher store navn i noen måneder før restene havner på Mammut-salg. Hvem de pusher er avhengig av omtalen en anerkjent bokomtaler leverer. Hen har makten å bestemme skjebnen ved å løfte eller forkaste en utgivelse. Gode anmeldelser blir nemlig plukket opp av forlagene og sendt ut til alle bokhandlere. 

Hadde det enda vært en rettferdig rekkefølge når disse gode omtalene kom på trykk, så hadde man jo til en viss grad kunnet akseptere og forsone seg med det. Men slik er det dessverre ikke. 

Siden bokomtaler ikke gir avisene mest klikk eller abonnenter, bevilges bare et begrenset budsjett og det gis lite rom for ekstra titler. Skrevne anmeldelsene legges i kø og kommer på trykk etter hvert. Men når det kommer en bok om Trond Giske eller av Abida Raja f.e. da er det ikke lenger snakk om rekkefølge. Anmeldelser av disse bøkene er like fort i media som boken kommer i salg.

Kanskje denne urettferdige prioritering i rekkefølge av anmeldelser ikke engang er det verste. Det er muligens verre at det er så mange som aldri får en omtale. Denne fortielsen gjør gjør at du som leser sannsynligvis aldri får vite om dem. For forfatteren betyr det at det blir helt umulig å oppnå fornuftige gode salgstall.

Hele systemet fungerer på økonomiens og fortjenestens premisser, ikke litteraturens eller forfatterens, men heller ikke kundens interesse for omfattende informasjon.

Det orker jeg ikke å utsette meg for.

Heldigvis finnes lesere som vurderer mine bøker og sender meg sine vurderinger. Noen korte, noen lengre.

Disse samler jeg her: https://ingridstruemke.wordpress.com/bokomtaler/

og her : https://ingridstruemke.wordpress.com/tilbakemeldinger-pa-barnbokene/

Og resten må bare ta den tiden det tar. Så får de som vil underkaste seg et system som tjener pengene mer enn litteraturen.

Du kan lese mer om tema her: https://www.morgenbladet.no/ideer/kronikk/2022/12/09/derfor-er-jeg-ikke-sakprosaanmelder-lenger/?utm_source=Morgenbladets+ukesnyhetsbrev&utm_campaign=5cc4608d74-EMAIL_CAMPAIGN_2022_12_09_10_49&utm_medium=email&utm_term=0_-5cc4608d74-%5BLIST_EMAIL_ID%5D

Det begynner i hodet…

… med tankene om deg selv og hvordan du vil oppnå målet du setter deg.

Heldigvis kan vi styre tankene våre.

Og det bør vi gjøre, for de er som magneter og trekker til seg det som dominerer toppetasjen. Hjernen vår jobber kontinuerlig og det samme gjør underbevisstheten. Når vi ikke forer dem med det vi vil de skal jobbe med, tar de for seg alt som ligger der fra før – og det er ikke sikkert det er noe som hjelper oss videre.

Foto Mona Hauglid

Derfor: Plant og dyrk optimistiske tanker, se for deg hva du vil oppleve og ha i livet ditt. Du kan nemlig bare lykkes med ting du har forestilt deg og bestemt deg for å oppnå.

Og det deilige er at det aldri er for sent for det.

Med alderen forandrer dine prioriteter seg. Derfor må hjernen og underbevisstheten holdes oppdaterte med dine nyeste mål og visjoner. Ta dem på alvor, ikke kast bort tid eller energi på hva andre skulle tro eller synes.

Å bry seg mindre om hva andre mener og ha større mot til oppriktighet overfor egne behov er en gave som følger med alderdommen. Derfor har du som best-ager en utmerket forutsetning til å lykkes med å realisere dine drømmer. Så bestem deg, hold fast ved dem og ikke gi seg. Som best-ager har du erfaringen, tiden og forhåpentligvis utholdenheten for å virkeliggjøre det som er viktig for akkurat deg akkurat nå. Hold tankene levende i hodet og begynn, litt etter litt å ta aktive valg for å få det livet du ønsker deg- helt uavhengig fra det andre sier og mener. 

Urkraften som ble inspirator til «Endelig Gammel»

bokkover Gyldendal

En grå senvinterdag i 2018 ringte telefonen min. På andre enden var en mann som presenterte seg som venn av min datter Inga. I samtaler med henne hadde han hørt om min oppvekst i et delt Tyskland under den kalde krigen, min binasjonale bakgrunn, emigrasjon til Norge og etablering som alenemor langt oppe i Nord-Norge og etter hvert nystart på Østlandet. Dette mente han var meget interessant og historierelevant fortelling og lurte på om ikke jeg ville skrive biografi. Han fortalte at han selv var forfatter og spesielt interessert i folkeminneforskning og historie. Navnet hans var Thor Gotaas.

Jeg hadde aldri sett på mitt liv som del av en minneverdig fortelling eller vitne av en epoke i verdenshistorie. Og jeg tror ikke betydningen og hvor rett Thor hadde gikk opp for meg, før Russlands invasjon av Ukraina. Men ordene hans hadde effekten at jeg sa meg villig til å prøve.

Dermed satte jeg i gang prosjektet «Ingrid s liv i 3 deler». For å gjøre en lang historie kort: Da jeg hadde skrevet utkast for en og en halv del ble jeg klar over at jeg aldri kom til å publisere en biografi fra fødsel til nåtid med alt det involverte av hendelser og personer. Men jeg hadde gravd dypt i minnene, og tankeprosessen rundt et levd liv og opparbeide erfaringer var i gang. På samme tid ble jeg konfrontert med en ukultur som sprer seg i samfunnet: Alderisme som resulterer i aldersdiskriminering. Dette opprørte meg, dette kunne og ville jeg skrive om!

Året etter skrev jeg mail til Thor. Jeg forklarte at det ikke ble biografi, men en filosofisk betraktning om livet dekorert med personlige anekdoter, la ved det første kapitlet og ba om ei kort vurdering.

Svaret kom prompt: «Du må skrive innrykk når du begynner på en ny avsnitt!» Deretter fulgte en lang avhandling om fordelen med innrykk, ulempen av å la være og en rekke eksempler.

Så innrykk ble det i «Endelig Gammel».

I 2021 kom boken ut og som takk for inspirasjonen sendte jeg ham et eksemplar. Det tok ganske nøyaktig EN dag, da hadde ha lest boken og skrevet en hyggelig mail med sin vurdering. Her et lite sitat: Du turnerer språket bra i boka, det har fin rytme og teksten lever. Du skrev deg inn i den, ser jeg, skrev deg varm. Du tenker også klart og klokt, personlig på en fin måte som kler stoffet. Gratulerer med ei fin bok.

Jeg har lest flere av hans bøker. Det var spesielt ei som berørte meg veldig: Josef Elvebakken – eneboer og skogsarbeider i Nordre Land. Den finner du bla her: https://www.ark.no/boker/Thor-Gotaas-Josef-Elvebakken-9788269054606?gclid=CjwKCAiAzp6eBhByEiwA_gGq5DY-idUst8hYJtEoAm4dc45-JGf1v1e_sDueWCUwv4drBxrgYs8dQxoCSPcQAvD_BwE&gclsrc=aw.ds

I dag leste jeg en artikkel om Thor, urkraft og min inspirator til skriftlig livsgransking. https://www.aftenposten.no/sprek/i/BWy2n9/urkraft

Boken min kan du bestille her: https://ingridstruemke.wordpress.com/kontakt-2/

Usynlighet etter fylte 50?

Det starter når du nærmer deg 50. Rundt denne alderen opplever mange kvinner å forsvinne inn i en slags usynlighet. På gaten blir de møtt med likegyldige blikk fra forbipasserende, på festen foretrekker mannlige gjester samtaler med yngre. Det er en ubehagelig følelse som har en dårlig effekt på selvfølelsen. Men hva kan vi gjøre for å komme oss ut av denne sosiale usynlighetskappen?

Første steg er – og her må jeg dessverre litt kritikk til mitt eget kjønn – å innse at vi kvinner ofte selv er med på å nedvurdere eldre kvinner når vi snakker respektløs om dem. Ofte er det vi kvinner som kommer med nedlatende kommentarer når det gjelder klesveien eller frisyren til noen ved å si at det ikke passer seg i den alderen? Eller i stedet for å påpeke at bedriften vil dra nytte av hennes erfaring bemerker vi at hun bør føle seg heldig å få en jobb i denne alderen.

Og hvem har ikke følt på fristelsen å skule fødselsdatoen eller late som vi er noen år yngre? Hva med å heller vise stolthet over det vi presterer og fremstå som flotte representanter av en undervurdert gruppe?

Foto Mona Hauglid

Vi må godta å si farvel til ungdommen. Den vil aldri  komme tilbake. Ved å bli sittende fast i en svunnen tid hindrer vi oss selv fra å se og sette pris på det gode og givende i denne aktuelle livsfase. Våre styrker er suverenitet, stil, smarthet, sjarm. Til syvende og sist så er det snakk om modenhet. Og den er en kvalitet, en verdi, selv om det lett druknes i et samfunn der alt som tilhører ungdommen dyrkes. Derfor må vi hente oss den oppmerksomheten vi mener vi fortjener når vi ikke får den, i stede for å akseptere å bli oversett. Vi må ta ordet og henvende oss direkte til den som forbigår oss.

Boken «Endelig Gammel» handler i stor grad om akkurat dette. Bestill den her: https://ingridstruemke.wordpress.com/kontakt-2/