avvisning, forfølgelse av annerledeshet er tegn på svakhet og dermed et samfunnsproblem. Det her helt irrelevant om man diskriminerer noen pga av etnisitet, alder, religion, legning eller hva det måtte være, det er bestandig uttrykk for redsel og uvitenhet.

Man vurderer fra ytterligheter ihh til normer som man har tatt innover seg uten egen og kritisk analyse. Jo striktere normer jo lettere å sortere ut, jo flere normer jo flere faller utenom.

Selvfølgelig er det lett og praktisk å ekskludere og ha et stramt system som gjør det enkelt å skille innafor fra utenfor. Det fraskriver den enkelte ansvar å tenke og konkludere selv og selvstendig. Og der ligger faren for den som diskriminerer: Vedkommende frasier seg sin rett og evne for kritisk selvstendig vurdering. Dermed gir den opp det som utgjør et sterkt selvstyrt individ. Et samfunn av normtroe og ukritiske mennesker er en lettstyrt masse.

Foto Mona Hauglid

Det er logisk at et stadig voksende samfunn med økende innflytelse fra alle verdens kanter nødvendigvis må bli mer mangfoldig. Mangfold er utfordrende. Den krever vurdering, refleksjon, selvgransking, muligens forandring og tilpassing. Den krever demokrati og respekt for likeverd. Men den er den sterkeste og mest overlevelsesdyktige løsningen i lengden, for den lar også det beste og mest kreative og kunnskapsrike blomstre.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s