Noen ganger bli jeg møtt med skepsis når jeg hyller tiden etter 60++. Vi har blitt så vandt til bilder av fargerik ungdom og grå alderdom at jeg skjønner godt at mange tviler på om jeg virkelig mener det jeg sier. Kan det være sant at jeg syns den livsfasen jeg gjennomlever nå er den beste tiden i mitt liv? Ja, når alt kommer til alt, så er den det. Vi må bare slutte å bruke en rosa pensel på det som var samtidig som vi velger en grå på det som er nå eller kanskje kommer.

La oss se på livsfasene på nytt fra en litt annen vinkel: 

I trettiårene var det tiden for å starte en karriere og stifte familie. Livet ble mer stabilt. Vi var sterke og følte oss klare for fremtiden. Ulempen var stress og søvnløse netter, syke barn, utfordringene med jobben – hvor var vi selv mellom alt dette?

Med førti eller femti formidlet vaner en slags trygghet. Vi ville sikre status, verne, bevare, kanskje utvide. Vi hadde ingen ønsker om å sette det vi hadde oppnådd på spill. Endringer kunne virke som nederlag eller gambling med fremtidens sikkerhet. På en måte startet vi en stagnasjon.

Når vi blir eldre, forsvinner plutselig alle forpliktelsene våre – barna har reist hjemmefra og ingen venter på oss på kontoret.

Du kan se det som et tap. Jeg ser det som en frihetsgave og kan for egen del si at jeg virkelig tok av etter fylte 60+. Uten større forpliktelser, men med en sekk av erfaring, kunnskap og livsvisdom kastet jeg meg inn i nye eventyr. Jeg hadde og har fortsatt masse visjoner, energi og ståpåvilje, men også mer gjennomslagskraft enn noen gang da jeg var yngre.

Foto Mona Hauglid

Det første steget til det nye livet tok jeg ved å starte mitt forfatterskap. Det lærte meg stå i offentligheten og tåle kritikk. Dermed var jeg godt rustet da jeg gikk inn i politikken og fikk jeg en fast utvalgsplass etter kommunevalget. Her klarte jeg faktisk å få gjennomslag for de fleste av mine forslag, kanskje fordi de var preget av en pragmatisme og jordnærhet som følger med livserfaring?

Jeg har vært med å stifte et kunstnersamvirket for lokale kunstnere og var initiativtaker for dannelsen av Norgesindieforfattersentrum, en landsomfattende organisasjon for selvpubliserende skribenter, som jeg også ledet de to første årene. For øyeblikket sitter jeg i styret for Visdomsprenørene AS. Målet til selskapet er å bekjempe alderisme og være en felles plattform for mennesker over 60 som ikke har lyst å kun satse på privatliv. Kanskje vi til og med kan oppnå at Larvik blir Norges beste by å være gammel i? 

Det er mye å ta tak i for en best-ager. Mer om det i boken «Endelig Gammel» https://ingridstruemke.wordpress.com/kontakt-2/

Hvordan ser du på livet som 60+-er?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s