Hvorfor blir jobben og kvalifikasjonen til mødre og husmødre ikke verdsatt, verken av andre kvinner eller av samfunnet?


Jeg er sikker på at viktigheten arbeidet innad familien utgjør blir nedvurdert slik det skjer per i dag, fordi det ikke blir belønnet gjennom tilstrekkelig og rettferdig betaling.

Hvis hver mor hadde fått en inntekt tilsvarende den en daglig leder fra en mellomstor bedrift mottar, hadde det gjort noe med respekten i samfunnet, men også med selvrespekten til den berørte kvinnen selv.

Hun hadde sannsynligvis våget å påta seg større ansvar også utenfor familien etter at barna har flyttet ut.

Hun hadde sikkert våget å vise til og være stolt av egne prestasjoner i arbeidslivet og ellers.

Og det hadde også gjort noe med respekten mellom partnerne.

Foto Mona Hauglid

Vi vet at også i dag overtar kvinnen hoveddelen av forefallende arbeid i hjemmet. Pliktoppfyllelse, utholdenhet, ansvarsbevissthet og evnen å takle stress og belastninger er nok like stor hos en husmor som hos en driftsleder i et middels stort firma.

Men kvinnene stiller ikke bare med gratisarbeidskraft i familien som fører til dobbelbelastningen, mange må velge å takke ja til deltidsjobber for å kunne rekke over oppgavene i heimen. Regningen får de når de oppnår pensjonsalderen og ser på utbetalingen fra NAV. Hver fjerde kvinnelige pensjonist er minstepensjonist, mens andelen mannlige minstepensjonister av antallet mannlige mottakere av alderspensjon, er 4,6 prosent.

Og det stopper ikke her. Toppen av kransekaka kan vi nyte når vi hører om «varme hender» vi mangler for å ta oss av den forventete tsunamien av eldre som kommer til å trenge hjelp i fremtiden. Disse må bare trå til for å avverge kollaps i kommuneøkonomien. Så her er det snakk om frivillig=gratis, ubetalt bidrag. Hvem fries til i denne sammenhengen? Den tidligere privatbankning-konsulenten som har tilbrakt sin arbeidstid ved å tyde fondsutvikling og aksjekurser? Eller manageren fra et internasjonal selskap som reiste verden rund med stresskoffert som fast selskap? For det er jo disse som representerer den ofte omtalte gruppen av pensjonister med romslig økonomi. De mottar pensjonsutbetaling som setter dem i en posisjon å yte gratis. Men nei, også her det er snakk om talenter og ferdigheter kvinner har brukt til det beste for sin familie eller i underbetalte yrker, også kjent som «typiske kvinneyrker»,

Kan vi virkelig ha det slik i det 21århundret? Er det ikke på høy tid å gi kvinnenes bidrag den verdsettelsen det fortjener? Hvis ikke, kommer kvinner, særlig de med barn, aldri til å ha samme sjanse og likt utgangspunkt i samfunnet.

Reklame

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s