bokkover Gyldendal

En grå senvinterdag i 2018 ringte telefonen min. På andre enden var en mann som presenterte seg som venn av min datter Inga. I samtaler med henne hadde han hørt om min oppvekst i et delt Tyskland under den kalde krigen, min binasjonale bakgrunn, emigrasjon til Norge og etablering som alenemor langt oppe i Nord-Norge og etter hvert nystart på Østlandet. Dette mente han var meget interessant og historierelevant fortelling og lurte på om ikke jeg ville skrive biografi. Han fortalte at han selv var forfatter og spesielt interessert i folkeminneforskning og historie. Navnet hans var Thor Gotaas.

Jeg hadde aldri sett på mitt liv som del av en minneverdig fortelling eller vitne av en epoke i verdenshistorie. Og jeg tror ikke betydningen og hvor rett Thor hadde gikk opp for meg, før Russlands invasjon av Ukraina. Men ordene hans hadde effekten at jeg sa meg villig til å prøve.

Dermed satte jeg i gang prosjektet «Ingrid s liv i 3 deler». For å gjøre en lang historie kort: Da jeg hadde skrevet utkast for en og en halv del ble jeg klar over at jeg aldri kom til å publisere en biografi fra fødsel til nåtid med alt det involverte av hendelser og personer. Men jeg hadde gravd dypt i minnene, og tankeprosessen rundt et levd liv og opparbeide erfaringer var i gang. På samme tid ble jeg konfrontert med en ukultur som sprer seg i samfunnet: Alderisme som resulterer i aldersdiskriminering. Dette opprørte meg, dette kunne og ville jeg skrive om!

Året etter skrev jeg mail til Thor. Jeg forklarte at det ikke ble biografi, men en filosofisk betraktning om livet dekorert med personlige anekdoter, la ved det første kapitlet og ba om ei kort vurdering.

Svaret kom prompt: «Du må skrive innrykk når du begynner på en ny avsnitt!» Deretter fulgte en lang avhandling om fordelen med innrykk, ulempen av å la være og en rekke eksempler.

Så innrykk ble det i «Endelig Gammel».

I 2021 kom boken ut og som takk for inspirasjonen sendte jeg ham et eksemplar. Det tok ganske nøyaktig EN dag, da hadde ha lest boken og skrevet en hyggelig mail med sin vurdering. Her et lite sitat: Du turnerer språket bra i boka, det har fin rytme og teksten lever. Du skrev deg inn i den, ser jeg, skrev deg varm. Du tenker også klart og klokt, personlig på en fin måte som kler stoffet. Gratulerer med ei fin bok.

Jeg har lest flere av hans bøker. Det var spesielt ei som berørte meg veldig: Josef Elvebakken – eneboer og skogsarbeider i Nordre Land. Den finner du bla her: https://www.ark.no/boker/Thor-Gotaas-Josef-Elvebakken-9788269054606?gclid=CjwKCAiAzp6eBhByEiwA_gGq5DY-idUst8hYJtEoAm4dc45-JGf1v1e_sDueWCUwv4drBxrgYs8dQxoCSPcQAvD_BwE&gclsrc=aw.ds

I dag leste jeg en artikkel om Thor, urkraft og min inspirator til skriftlig livsgransking. https://www.aftenposten.no/sprek/i/BWy2n9/urkraft

Boken min kan du bestille her: https://ingridstruemke.wordpress.com/kontakt-2/

Reklame

3 kommentarer om “Urkraften som ble inspirator til «Endelig Gammel»

  1. Hm …. det er vel også spørsmål om i hvilken grad en gjør seg synlig eller usynlig? – og om en trives best med det ene eller det andre? Tror det er avhengig av hvor gammel en føler seg?- uavhengig av hva det står på fødselsattesten? Selv begynte jeg i en interessant jobb da jeg fylte 60 – ble lurt inn i politikken da jeg var 66 og begynte å studere igjen da jeg var 72. Så stå på! – og se i alle fall på alder som en hindring!

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s