Jeg er en av dem som liker kontantløse betalingsmåter. Du finner derfor svært sjelden mynter elle lapper i pengeboken min. Derimot kan jeg by på et lite utvalg av bank- og kredittkort. Å foretrekke kontantløs betalingsmåter er et valg jeg har tatt av forskjellige grunner og etter nøye vurderinger.
Noe helt annet tenker jeg om kontaktløse betalingsløsninger! Disse krever at du laster ned ørten apper og har med deg mobiltelefonen i alle sammenheng. Jeg har også tatt mine avgjørelser ang. bruk av telefonen. Den er for meg et kontaktredskap som jeg av forskjellige årsaker ikke ønsker å bruke som betalingsredskap. Og sist jeg sjekket var det verken lovpålagt å laste ned apper, ja ikke en gang å besitte I-phone eller tilsvarende.
Siden jeg er avhengig av lesebriller syns jeg det er slitsomt å måtte bruke telefonen for å betale parkeringsgebyr eller kjøpe bussbilletter. Særlig i sollys eller i mørket. Jeg føler meg virkelig diskriminert når det ikke finnes noe alternativ fordi jeg må ty til lesebriller p.g.a. alder .

Derfor forstår jeg frustrasjonen til den omtalte damen:
Av årsaken jeg beskrev lenger oppe, leter jeg etter parkeringsmuligheter der jeg kan betale uten å være tvunget å ta i bruk en app, og jeg velger faktisk å betale litt mer for en billett jeg kjøper på toget enn den hadde kostet via en app. Når det ikke finnes alternativer avstår jeg. Teit kan du si, men det er også et valg jeg tar. For hvis vi underkaster oss, støtter vi indirekte og oppmuntrer at våre lovfestete rettigheter som disse overkjøres.
Jeg vil ha friheten til å velge hva jeg liker eller håndterer best.
Diskriminering er ikke lov, ikke gjennom betalingsmåter heller.