Dette med overthinking…

Joda… som oftest er det riktig å være skeptisk, sjekke ut og ikke tro på alt man blir fortalt, men der ligger også en fare at man til slutt ikke våger å begi seg ut på noe nytt og uprøvd. På den måten risikerer man å aldri utforske muligheter og talenter, ikke tøye sine grenser, oppdage ukjente sider og evner.

Foto Mona Hauglid

Så husk: Hvis det ser ut som en and, går som en and og prater som en and, so er det en and!

Her som overalt i livet handler det om balanse, og den kan man til og med finne når man står på tåspissene.

Lykke til når du neste gang hiver deg ut i det ukjente!

Er det starten?

Bjørn Z. Ekelund, psykolog, motivator og visjonær, hadde invitert til møte og ca 15 gråhårede, nysgjerrige kvinner og menn dukket opp. Felles for disse var misnøyen med måten eldre bli stigmatisert som verdiløse og belastende og fremstilt som risikofaktor for samfunnsøkonomien og helsevesen. Det skulle fort vise seg at her hadde det samlet seg en ressurspool som ønsket å sørge for økonomisk uavhengighet gjennom eget bidrag.

Foto Mona Hauglid

Ikke overraskende falt derfor Kristin Langnes presentasjon av formål og oppbyggingen til organisasjonen «50 til 100» blink hos publikum. Hun snakket ikke om eldrebølgen, men om ressursbølgen. Under oppsummeringen etter foredraget kom tydelig frem at konseptet kunne passe for Larvik med sin økende andel av eldre innbyggere.

Konklusjonen ved slutten av møtet var regelmessige treff av «visdomsprenørene » for faglig input, vurdering og planlegging av konkrete tiltak .

Det var 15 oppstemte og optimistiske best-agere som forlot møtelokalet litt over to timer senere.

Og jeg tenkte: Endelig, dette er starten på en ny æra for Larviks innbyggere over 60!

Endelig er 60 + en brukbar alder!

Et smil fra fortiden

I går tikket en bestilling inn. Avsender var en tidligere tyskelev. Han bestilte «Endelig Gammel» som julegave til moren og ba meg signere med følgende hilsen:

«Forsett å nyte livet!»

Foto Mona Hauglid

For en herlig hilsen til noen som kanskje også sier: «Endelig gammel».

Du kan bestille boken her: https://ingridstruemke.wordpress.com/kontakt-2/

den sendes fraktfritt for 350,- kr i hele Norge innpakket som gave om du ønsker.

Bølger

Alle bølger kommer og går. De spyler over land kun en liten stund.

Livets kan sammenlignes med havet som skyller muligheter mot oss. I likhet med bøgene varer de en kort stund og vi bør benytte oss av sjansen at den bære oss så langt den klarer.

Ula

Men hva hvis vi ikke så muligheten? Ikke våget, måtte tenke litt først?

Det er det som er så fantastisk med livets bølger, det tar ikke lang tid før neste kommer!

Ula

Ikke sørg over muligheten du ikke tok fatt i. Minn deg på om at den neste kommer og vær klar da. Kanskje den ikke er like kraftig og du må hjelpe litt mer til selv, men den kommer.

Det er aldri for sent. Så lenge du lever kommer det nye muligheter.

Ula

Våger du å surfe på livets bølger?

Nemlig!

Det er sjeldent jeg er så hjertens enig med en artikkelforfatter som med Kjetil Røedforfatter, kritiker og redaktør for Billedkunst i denne analysen, publisert i Morgenbladet den 19.11.2021.

Foto Mona Hauglid

Forslaget å gå via kunst for å lykkes med å etablere et forandret syn på alderdommen er en interessant og etter min mening nyttig vinkling.

https://www.morgenbladet.no/ideer/kronikk/2021/11/19/a-erkjenne-aldring-er-a-se-den-pa-nytt/

Han treffer spikeren på hodet når han sier:

«Slik er det også med livet: Verdsetter vi kun ungdommen, vil vi grue oss til å bli eldre, og mangle evne til å glede oss over alderdommen. Når den kommer, vil livet som er igjen kunne ødelegges, fordi man savner en tid man har lagt bak seg. En slik blindhet for livets stadier vitner om umodenhet, mener den romerske tenkeren. I en verden hvor ungdommen blir målestokk for andre livsstadier, er det likevel ikke kun – og kanskje ikke først og fremst – individet som mangler innsikt, men kulturen. «

Selvfølgelig trenger vi en holdningsendring overfor alderdommen i samfunnet. Og mens vi som representerer denne gruppen venter at den skjer, kan vi bruke tiden aktiv ved å tilegne oss et positivt syn på den perioden i livet vårt hvor vi blir betegnet som «eldre» eller «gammel».

Det er akkurat det som er budskapet i boken «Endelig Gammel». Som første steg vil jeg oppfordre deg å erstatte sistnevnte to begrep med «best-ager», for det er det vi er, mennesker en livsperiode som kan være den beste av vårt liv, hvis vi bare evner å se det.

Nysgjerrig på boken?

Bestill den her: https://ingridstruemke.wordpress.com/kontakt-2/

Dagen som forandret alt, dagen Olle dukket opp…

Tiden før jul kan være helt uutholdelig lang for barn som gleder seg til gaver og besøk. Slik var det også for Pia, hovedperson i eventyrtrilogien som starter med boken «Husnissen trenger hjelp». Hun syntes dagene krøp umåtelig sakte av sted helt til den midnatten Olle plutselig dukket opp ved siden av sengen hennes.

Ikke bare visste han om hemmeligheten hvordan man kunne få tiden til å gå fortere, han var også grunnen til nye vennskap og uventede eventyr.

Har de små begynt å telle ned dagene til jul alt? 🎄 her er et boktips som setter fart på dagene frem til jul 🎁:

https://ingridstruemke.wordpress.com/kontakt-2/

Dette eventyr- og aktivitetsheftet fenger barn med fortellingen og oppgaver. Vipps 125,- kroner til 90984652, send din adresse, mailadresse og telefonnummer og kvitteringen kommer på mail og boken på døren med Bring.

Hva med å starte førjulskosen med en annerledes fellesaktivitet?

Kontakt: istruemke@gmail.com eller : https://ingridstruemke.wordpress.com/kontakt-2/

Kvinner, samfunnets gratisarbeidere

Det moderne, demokratiske samfunnet er bygd opp på tanken at av alle innbyggere er likeverdige.

Vi finner likestillingsforkjempere for de forskjellige samfunnsgruppene og begrepet blir som oftest lenket mot kjønnsbaserte eller etniske urettferdigheter.

Foto Mona Hauglid

Det er riktig å sette fokus på biologisk begrunnet diskriminering.

Derfor er det påfallende at likestilling mellom generasjonene ikke er i fokus i vårt samfunn som blir mer og mer preget av at det å være ung er en verdi i seg selv. Dette er bekymringsverdig. Vi vet at andelen av befolkningen som går inn under gruppen “eldre” stadig vokser og dermed faller økende antall medborgere utenfor.

Eldre ansees som ikke likeverdige medborgere når det søker jobb og i alle fall ikke etter de har nådd pensjonsalderen. Da blir det omtalt som belastning for samfunnet og kostnadsfaktor. Det er en ubehagelig erfaring som sliter på selvfølelsen og dermed livsgleden. Og jeg kan tenke meg at det må ramme menn hardt å for kanskje første gang føle på å ikke blir verdsatt men utestengt av en biologisk årsak.

Dette er en erfaring kvinner gjør mange ganger i løpet av livet.

Forleden markerte vi likelønnsdagen. Fra i går av jobber alle kvinner gratis siden de i snitt tjener bare om lag 87 prosent av en gjennomsnittlig mannsinntekt. Dette gapet forsterkes når vi blir pensjonister, sa da blir kvinner dobbelt rammet.

Det er nesten sarkastisk når myndighetene da i tillegg roper høgt om dugnad og oppfordre til å stille kvinnesterk i ulønnet veldedighetsarbeid. Hvordan verdisettets kvinnelig arbeidskraft?

Dessverre, likestilling mellom kjønn og aldersgrupper er langt ifra en realitet i Norge.

Musas kamp mot Goliat

Jeg har ved flere anledninger fortalt at jeg ikke er veldig glad i å lese skjønnlitteratur og i alle fall ikke krim. Jeg foretrekker helt klart sakprosa. Dermed tok jeg for meg boken «Musas kamp mot Goliat» av Gro Ødegård. Men mens jeg pløyde meg igjennom en telefonkatalog av et verk, lurte jeg på om jeg hadde havnet i akkurat sjangre krim og thrillere!

Denne boken kan ikke beskrives bedre enn med ordene: En krim fra virkeligheten.

https://justismord-forlag.no

Veldokumentert skildres et varsel til finansmyndighetene og dets etterdønningene. Og de er nesten ikke til å tro! Mens jeg leste ble jeg dradd mellom: Det er ikke mulig, er det mulig? Fy Søren, det går ikke an! og: Når blir det ryddet opp i dette!

Jeg sitter igjen med en ekkel følelse. Hvis det er sant det forfatteren skriver, så er de som trenger beskyttelse av rettsvesen lat i stikke på en grusom måte. Og da kan jeg ikke annet enn å beundre utholdenheten og motet til forfatteren og nøyaktigheten når det gjelder dokumentasjon.

Har du lyst på en grøsser i juletidene? Kjøp boken her og vurder selv:

https://justismord-forlag.no/bestill/

Wow, galleri lissom :)

I Grimstad vil det i nær fremtid åpnes en kunst- og kulturutstilling som heter:

KUNSTPAUSEN

Boken min, «Endelig Gammel» har blitt invitert til å delta der. Det syns jeg er stor stas siden jeg er ganske stolt av utformingen og de flotte portrettbildene du finner i og utpå boken. Opprinnelig ble fotografiene tatt for å designe bokcoveret, men så syntes jeg at de uttrykket forskjellige sinnsstemninger så bra at jeg ønsket å dele flere av dem med deg.

Foto Mona Hauglid, designer for cover av boken «Endelig Gammel»

For meg er en slik portrettfotografi i høyeste grad kunst. Fotografen, Mona Hauglid, har vunnet mange priser og bildet på bakcoveret er ett i rekken av vinnerbildene. Hun er kanskje litt stolt av å få være med på denne kunst- og kulturutstillingen hvor blant annet Vebjørn Sand skal stille ut.

Utstillingen skal etter planen åpne 27. november. Håper at du som er i området stikker innom for å se og kanskje kjøpe.

Stress ned i førjulstiden med litt kunst og kultur. Her kan du også finne mange flotte julegaver i samme slengen.

Enda et steg videre

Ofte blir indie-forfattere, altså disse særingene som gir ut bok på eget risiko, møtt med skepsis og fordommer. Det mistenkes at bøkene er av dårlig kvalitet – innholdsmessig, språkmessig, utføringsmessig.

Jeg mener at her, som også blant bøkene utgitt av etablerte forlag, finnes gode, mindre gode og enkelte ganske unødvendige. Å mistenke at bare fordi boken er utgitt i selvforlag er den mindreverdig er ikke bare urettferdig, men det stenger også veien for at indie-forfattere med sine budskap kan nå frem til allmenheten.

Er det virkelig i tråd med ytringsfriheten at en hel gruppe utestenges fra fora hvor de kan bli funnet, hørt eller lest?


Jeg har tidligere skrevet om system-etablerte barrierer som å gjør det særdeles vanskelig for en indie-bok å bli tatt inn i bibliotekenes sortiment. Heldigvis, her er det slik at kunden/leseren innehar en maktposisjon som gjennom sin etterspørsel kan initiere til innkjøp av boken via Nasjonalbibliotekenes innkjøpsavdeling.

Foto: Kristin Dons-Wallebek

Når det gjelder Litteraturfestivaler så er saken en helt annen. Der er det arrangørene som bestemmer hvem som er verd å bli gitt en arena. Og da faller indier utenfor gang på gang! De anses ikke som trekkplaster og har dermed ingen verdi.

Trist! For kultur skjer ofte akkurat på utsiden av det gode selskapet, på utsiden av mainstream. Det har vist seg at det er akkurat disse særingene som ikke bøyer seg som har en viktig message og driver noe videre som muligens har gått i lås eller blitt for bekvem.

Indie-forfatterne har en viktig rolle når det gjelder mangfold, nisje, spesialkunnskap og ikke minst nytenking. Det er stemmer som kommer fra allmenheten, den gjense medborgeren med sitt syn og sin erfaring. På denne måten er de en viktig faktor når det gjelder ytringsfriheten.

Jeg er derfor glad og takknemlig at Åse Wivestad fra Kimen Litteraturfestivalen så denne siden av forfatterverden og inviterte NIFS på scenen. I selveste storsalen fikk jeg anledning å snakke om indieforfatterskapet!

Tusen takk for det.

Det er ett viktig steg i rett retning. Kanskje vi får enda større rom under neste arrangement?

To be continued…