Samvittighet – en hersketeknikk

Kjenner du til dette: Noen spiller på din samvittighet for å få deg til å gjøre det vedkommende ønsker av deg? 

Hvordan føles det? Blir du glad av det eller styrker det deg? 

Jeg er nesten helt sikker at det ikke gjør deg godt. Skyldfølelser trekker oss ned, ødelegger humøret og gjør oss oppgitt.  Det er bare ved første øyekast det kan virke som den beste løsningen å gi etter og det krever trening å fri seg fra det. 

Det er vanskeligere å si nei enn ja. Vi risikerer kritikk, mister kanskje en kontakt og føler at vi må begrunne vår avslag.

Foto Mona Hauglid

La oss ta en titt på disse grunnene. 

For å si det med en gang, nei, du trenger faktisk ikke å begrunne. “Nei, dessverre, det kan jeg ikke/vil jeg ikke/passer ikke” er godt nok svar.

Kritikken behøver du ikke å høre på og i alle fall ikke ta deg nær av. Å la en kritikk av noe vi gjør av respekt for oss selv gjøre inntrykk på oss, gjør oss til kasteball for andres krav og ønsker. Vi setter ingen grenser og viser på den måten at det ikke er nødvendig å respektere eller se våre behov. Dermed inviterer vi til overtramp.

Dermed har vi også kategorisert mennesket som trekker seg unna hvis du ikke etterkommer alle krav det stiller til deg. Jeg vil tro at tapet ikke er stort når du tenker etter. Les også https://ingridstruemke.wordpress.com/2019/10/04/respekt/

Barkbille-situasjoner

Føler du at du er på rett plass i livet? Er du der du kan utvikle deg, blomstre, finne inspirasjon og glede?

Noen gange kjenner man på en følelse av utilfredshet som man ikke helt kan få tak i og som kan ha helt forskjellige årsaker.

Ofte er det ikke engang snakk om store greier, det holder med å stoppe opp og bli klar over hva som skurrer og justere noe. I stedet har vi en tendens å bare fortsette i gamle vaner og baner som en gang var riktige, men ikke passer lenger. Ting har skjedd, du har forandret deg, men har fortsatt i samme tralten.

Når en slik murrende følelse starter å spre seg kaller jeg dette for “mellom-barken-og-veden-”tilstand. Det er situasjonen der vi blir revet mellom ønsket å være en del av flokken og det godt vante , men samtidig kjenner at felles mål ikke lenger stemmer overens med våre egne. Vi føler oss ikke hørt og merker ingen personlig vekst lenger. Gleden blir rett og slett borte. 

Foto Mona Hauglid

Da er tiden inne for å ta konsekvensene og iverksette tiltak. Og det greier vi fint fordi vi heldigvis ikke bare er flokkdyr, men også har behov for å skille oss ut og realisere oss selv. Hvor sterkt behovet er, varierer naturligvis fra person til person, men det finnes i oss alle. Derfor er det lurt å ta et oppgjør, spørre seg selv: “Trives jeg egentlig med tingenes tilstand? Eller bør jeg justere på noen småting? Eller har jeg prøvd og det viser seg at det trengs større tiltak?” også stake ut en ny vei og følge den. Vi har nemlig alle behov for samvær med mennesker som utfordrer oss på en god måte og aksepterer oss. Vi trenger bekreftelse om at det vi bidrar med er verdifullt. Denne følelsen er grobunnen for trivsel og vekst. Når vi kan utgjøre en forskjell for vår egen lille mikrokosmos opplever vi livsglede og motivasjon for å yte.

Selv er jeg verdensmester i å havne i “barkbille-situasjoner» og har derfor lært å se på dem som en sjanse. Så det skriver jeg utførlig om i boken «Endelig Gammel» som du kan bestille via linken hvis du har lyst å lese mer.

Boken bestilles her: https://ingridstruemke.wordpress.com/kontakt-2/

Tilbakemeldinger – forfatterens og foredragsholderens næring

Jeg husker godt hvor oppspilt jeg var da jeg fikk min første tilbakemelding på min første publikasjon, for ikke å snakke om min første omfattende bokomtale! Kanskje du som leser dette til og med var en av dem som har sendt meg en kommentar?

Disse reaksjonene er som næring for en som gjennom sine tekster gir bort et stykke av seg selv til sine lesere. Man gjør seg sårbar, selv om graden av det kanskje er avhengig av skribentens temperament. Men uansett forfatterpersonlighet er en slik feed-back en type samtale med leserne og pekepinn for videre arbeid. Også for den som vurderer å fordype seg i boken har den stor verdi. Den er et godt hjelpemiddel når man lurer på om man kommer til å ha glede av boken.

Jeg setter pris på hver kommentar som sendes til meg- kort, lang eller omfattende, positiv eller kritisk. Så vss, ikke nøl hvis det er noe du vil anmerke!

Foto: privat fra Festiviteten under paneldebatt Kvinner med Drivkraft

Jeg er takknemlig for at det har blitt mange tilbakemeldinger på bøkene mine i løpet av tiden. Noe helt nytt derimot er skriftlige reaksjoner på foredrag eller andre opptreden som paneldebatter eller intervjuer jeg har fått lov å delta i. Jeg er rørt og glad! Og jeg skal være så ærlig å innrømme at jeg også er litt stolt når jeg leser kommentarer som de to som følger. De motiverer og jeg vet at jeg har valgt rett da jeg staket ut min vei.

Her kommer de:

  • Heia 🤩👏👏👏Det var både fint, morsomt og lærerikt å høre på deg forrige gang, Ingrid.
  • Da du snakket til publikum på mandag, kom jeg til å tenke på et kurs jeg var med på en gang, den som skulle gi oss «noe» var Iben Sandemose, stedet var Brunstad og publikum besto av 3000 barnehageansatte. Hun holdt publikumet i sin hule hånd. Og det var det bildet jeg så for meg da jeg hørte på deg en. Jeg tror du kunne fått med deg 3000 på hvilket som helst «Brunstad», forutsatt at du har et tema som du brenner for.

Igjen, tusen takk for hyggelig mottakelse, samvær og tilbakemeldinger. Det varmer og motiverer!

Å hive seg ut i

Hva tenker du om perfeksjon eller perfeksjonisme? Må alt være på plass før du hiver deg ut i noe?

Jeg er ingen perfeksjonist. For å være helt ærlig har jeg verken sansen for eller troa på perfeksjonismen. Jeg har sansen for kvalitet, men det er noe helt annet.

Da jeg fant ut at jeg ville blogge, tenkte jeg: «Dette vet jeg lite om, men jeg kan finne ut av det underveis. For hvis jeg ikke prøver, risikerer jeg å gå glipp av noe jeg kanskje virkelig liker!» Dermed satte jeg i gang…

Foto: Kristin Dons

Og denne reglen fulgte jeg da jeg for første gang ble invitert til å delta på en pod-cast. Om resultatene var perfekte? Neppe. Når det gjelder bloggen vet jeg at jeg har slettet og redigert mange innlegg underveis. Men morsomt er det å skrive blogg, nervepirrende spennende er det å være med på pod-cast. Samme erfaring gjorde jeg da jeg fikk delta på paneldebatter eller holde inspirasjonsforedrag.

Så holdningen min er klar: Det er bedre å prøve det ut og hvis jeg ikke liker det, kan jeg takke nei neste gang. Tenk, hva man risikerer å gå glipp av hvis perfeksjon er en forutsetning! Det kan være noe man virkelig brenner for eller er god på!

Våger du å hive deg ut i det du ikke har helt kontroll over?

Note to myself

og kanskje også til deg? For det er så lett å bli utålmodig, miste motet, glemme at suksess trenger tid å godgjøre seg. Faren for å gi opp for tidlig er stor.

Les også: https://ingridstruemke.wordpress.com/2022/04/03/suksess-er-som-en-bolledeig-2/

Så derfor skriver jeg dagens innlegg, for det lurt å skrive en slik reminder i tider der butikken går bra. Jeg skriver, mest for meg selv, men muligens har du fulgt mitt råd at det aldri er for sent å starte på noe nytt med det resultatet at du kastet deg ut i det ukjente? Da er dette innlegget beregnet for deg like mye som for meg.

Foto: Privat, Lillestranda, Larvik

Vi har valgt å starte på noe nytt, virkeliggjøre en drøm, lagt planer som vi følger. Men det skjer lite eller ingenting?

Eller vi har opplevd gode tilbakemeldinger og fremskritt også stopper det plutselig opp. Helt stille, ingen mail eller telefon som får fart på saken? Hvis så skjer må jeg ikke glemme at det er under ett år siden jeg startet dansen min på den litterære parketten som sakprosaforfatter og inspirator . Det tar tid før man når ut med budskapet, blir booket, lest og kan gi ut neste opplaget av boken. Når startet du?

Husk, til tross for at vi ikke føler en spontan energiboost eller ser resultater, vi beveger oss fremover. Selv hvis det ikke er fort, så er det mer enn hvis vi ikke hadde gjort noe, stått på stedet hvil og bare lurt eller lengtet. For vi går mot en selvvalgt og dermed selvutviklende destinasjon. Små skritt tatt i riktig retning er utvilsomt bedre enn store steg i feil. Og små skritt er lettere å tilpasse underveis hvis omstendighetene skulle kreve det. 

Kan du tenke deg ung?

Spørsmålet er tittelen til en artikkel i Aftenpostens Innsikt basert på en publikasjon fra Observer. Den tar utgangspunkt i boken «The Expectation Effect: How your Mindset Can Transform Your Life» av David Robinson, utgitt av Canongate 6. januar 2022.

Cover: Aftenposten, Innsikt

Svaret kan jeg gi deg med en gang, det er JA! og det kommer vel ikke akkurat som en stor overraskelse. Det som derimot er både oppsiktsvekkende og spennende er eksempler, forskningsresultater og begrunnelser. Så det er disse jeg skal dvele litt med.

Utgangspunkt er Paddy Jones´ historie. I en alder av 87 kan hun skilte med å være verdens eldste salsadanser(inne) i følge Guinness Word Records. Dansen tok hun opp da hun ble pensjonist og i dag er hun levende bevis på det en rekke undersøkelser – utført over et tidsrom på 40 år – kommer frem til: «Et positivt syn på aldringsprosessen som mulighet for vekst har en dokumentert helsebringende effekt.» Dokumentasjonen ligger både i cellene og i levealder. Ulike land har kommet frem til samme resultat til tross for bruken av ulike metoder og forskjellig statistikk.

Hvilken dokumentert effekt spør du? Her er noen:

Ellen Langer psykolog ved Harvard University viser til resultatene av et omfattende eksperiment som bedre syn, mykere ledd, smidigere hender og en viss nedgang av betennelsene fra leddgikt.

Becca Levy ved Yale School of Public Health kommer fram til følgende tall fra studier: De som gikk inn med den mest positive holdningen til aldring, levde 22,6 år etter studienestart, mens de som var mer negativ innstilt levde i 15 år. Disse tallene har tatt hensyn til helsestatus ved start, sosioøkonomisk situasjon og følelsen av ensomhet.

Sett i lyset av slike resultater kan samfunnets nedvurdering av eldre lett betraktes som et livsforkortende virus. Og dette viruset infiserer ikke kun de eldre i samfunnet, det har en høyst negativ effekt også på dem som anser eldre mennesker som hjelpeløse. Etter hva Levy fant ut, kan et slikt syn hos mennesker i midten av 30-årene føre til økt risiko for å utvikle hjerte- og karssykdommer senere i livet.

Du blir det du tenker?

Videre tyder studieresultater på at Alzheimer og aldersoppfatning korrelerer.

Når effekten på alderisme er så grundig dokumentert, er det på høy tid å rydde opp i fordommer og aldersdiskriminering!

Mye kan vi gjøre selv og for oss selv ved å ta et oppgjør med vårt syn på egen aldring, hvordan vi definerer oss og hvilken posisjon vi vil inneha i samfunnet. På denne måten tar vi ikke bare vare på vår egen helse og tilfredshet, men vi hjelper den yngre garden å utvikle en annen holdning overfor eldre mennesker og et nytt syn på den tiden de kanskje er så heldige å få oppleve. For vi som har levd en stund vet jo: Karma …

Når slutten blir en start

Du har sikkert opplevd dette: En kontakt med en person du setter pris på svinner hen uten at det har skjedd noe dramatisk. Hvis det er den andre part som lar kontakten dø ut, kan vi lett tenke at vi har gjort noe galt som forårsaket at den andre trekker seg bort. Hvis det er vi som slutter å pleie samværet sitter vi kanskje igjen med dårlig samvittighet. Man skal jo ta vare på sine venner…

Foto: Mona Hauglid

Men det er verken lurt eller nødvendig å ta slik utvikling personlig. Det er en helt normal del av livet og ikke bestandig noe å være trist eller bekymret over. Du er på din vei her i livet og det er den andre også. Begge veiene krysset hverandre og dere gikk en stund sammen helt til disse nå fører dere i forskjellige retninger, noe man må respektere og godta. Ofte er denne avskjeden en del av et større bilde vi ikke ser. Det kan ligge en mening bak som vi først forstår i retrospektiv. Så prøv å se en slik slutt som starten på noe nytt.

Jeg har skrevet mer om dette i boken «Endelig Gammel». Du kan bestille den her: https://ingridstruemke.wordpress.com/kontakt-2/

Tre tidsdimensjoner

Når store deler av tankevirksomhet kretser rundt fortid eller fremtid tapper det oss for energi som vi egentlig trenger for å gjennomføre aktuelle prosjekter.

Vi må være tilstede og leve i nuet betyr for å kunne fokusere på nåtiden og takle dens utfordringer. Hver tanke som dveler med episoder fra fortiden eller går til ting som muligens kan skje i fremtiden, avleder fra oss selv og det vi vil prestere i vår aktuelle livssituasjon.

Foto: privat, Ula, Larvik

Men ingen klarer å leve utelukkende i nuet. Det er typisk for mennesket å leve i tre tidsdimensjoner samtidig. Og mens unge mennesker har en tendens å la tankene ile fremover og bekymre seg for hva som muligens kan skje, så må eldre mennesker passe seg for å ikke bli hengende fast i fortiden og glemme at også de har en fremtid i vente. Derfor er det viktig med en liten status innimellom om det man grubler over virkelig er til hjelp og bringer videre på nåværende tidspunkt.

Når det hoper seg opp, jeg føler rastløshet eller blir dratt mellom alternativer drar jeg til havet.

I spruten av saltvannet med en uendelig horisont langt, langt borte faller jeg til ro, blir forankret i nuet og tankene kommer på plass.

Hva gjør du for å få jordet deg selv i et her og nå? 

Velferdsteknologi

I et samfunn der gruppen med mennesker over 60 vokser raskest er det en velsignelse at det stadig utvikles hjelpemidler som sikrer selvstyrt og aktiv deltakelse, selv om enkelte kroppsfunksjoner svekkes med fremskridende alder.

Dessverre er det ofte de som nyter godt av disse tekniske duppedikkene som ser negativest på dem.

Men hvorfor føle skam fordi man tar i bruk teknologien som støtter eller erstatter det som svikter?

Hvorfor stigmatisere bruken av høreapparat, lesebriller, rullator, trappeheis etc?

Foto: Mona Hauglid

Jeg mener vi bør feire ting som sikrer oss et selvstyrt liv, heie frem all videreutvikling på dette området og nyte friheten og mulighetene det gir oss til langt opp i årene.
Det er vel ingen som sier: «Huff, klarer du ikke å vaske klærne dine for hånd, men bruker en vaskemaskin?»

Vi må passe oss for aldersdiskriminering når vi vurderer forskjellig teknologi. Vi må passe oss for at det ikke er vi selv som er med å nøre under alderismen!

Prisen å betale…

…hvis du forandrer noe nå kan virke høy. Du må forklare, du risikere å miste kontakter, du kommer garantert til å møte motstand og vil sannsynligvis måtte anstrenge deg. Selvfølgelig kan det bli krevende! Særlig når man har oppnådd en viss alder, argumenterer man med at det er for sent, at det ikke lønner seg.

Men hvordan fremstår alt dette hvis du ser på dette fra ditt ståsted når du fyller 120?

Foto: Mona Hauglid

Hva kommer du å angre på? At du ikke prøvde å få det du virkelig brente for? At du ikke kunne være den du egentlig er?

Jeg vil tro at det er en mye høyre pris å betale? Dessuten er det vel ingen her på kloden som kjenner sin dødsdato. For alt du vet kan du enda ha mange ti-år igjen å nyte det du startet på i dag, eller er du det eneste menneske her på jorden som vet når din tid er over?

Mer om dette kan du lese i boken «Endelig Gammel». Bestill her: https://ingridstruemke.wordpress.com/kontakt-2/