Komfortsone eller ungdomskilde?

Jeg har ingen tro på at man automatisk blir syk når man blir gammel og at man som ung automatisk er frisk. Dette er tankemønstre som innskrenker og begrenser muligheter og plattformer hvor vi kan finne livsglede.

Hvis jeg fra første stund anser alderdommen utelukket som livsfase der jeg sakte nærmer meg slutten og derfor lever med trukket håndbrekk, så er det akkurat det den kommer til å bli: Ventetid til døden kommer.

Hvis jeg derimot ser på denne delen av livet som starten på noe nytt, aldri opplevd, spennende, våger å stikke tåa i det ukjente, hva tror du skjer da? 

Foto Mona Hauglid

Ved å gå ut av komfortsonen og på oppdagelsesferd, glede deg over alt som ligger foran deg og bare venter på å bli tatt i bruk, har du tilgang til rene ungdomskilden. For det var slik vi møtte livet da vi var ung. Vi prøvde nysgjerrig, tok sjanser, testet og så frem til. Denne energien som holder oss sprudlende, glad, inspirert kan vi benytte oss av uansett alder. Med denne energien blir vi spennende samtalepartnere og aktive deltakere i samfunnet.

Mer om det i boken min “Endelig Gammel” i kapitlet “Livet begynner der komfortsonen slutter”.

Bestill boken her for 350,- kr fritt levert: https://ingridstruemke.wordpress.com/kontakt-2/

Frivillighetens år, hurra?

Frivillighetsarbeid!

Viktig, ja rett og slett uunnværlig! Så viktig at vi har fått beskjed om at 2022 er frivillighetens år. Alle skal bidra, for at alle skal med…

Vi kan nok ikke tallfeste timene det kreves av dedikerte ildsjeler for å utføre diverse oppgaver som gjør livet til trengende medmennesker lettere, gladere eller rett og slett utholdelig. Det vi derimot kjenner til er hva SSB forteller oss om verdiskapningen fra denne sektoren. I 2019 lå den på den svimlende summen på om lag 76 milliarder kroner… https://www.frivillighetnorge.no/nyheter/frivillig-innsats-skaper-verdier-for-omlag-76-milliarder/

Jeg er full av beundring for disse menneskene. De er villige til å melde seg inn i diverse foreninger, betale medlemskontingenter for deretter å bruke penger på bensin i tillegg til sin tid og energi. Alt for å kunne hjelpe helt fremmede mennesker!

Det står det virkelig respekt av!

Foto Mona Hauglid

Men jeg spør meg:

Er det riktig at staten galant fraskriver seg ansvaret for omfattende velferds- og samfunnsoppgaver og i stedet legger det over på enkeltindivider og tilfeldigheten om noen frivillig vil påta seg dette arbeidet. Det innebærer jo den risikoen at deler av behovet ikke blir dekket eller ikke så godt som det egentlig kunne blitt – for de som trør til ved diverse oppgaver er mest sannsynlig ikke faglærte.

Etter min mening er det ingen akseptabel løsning å rope etter mer frivillighet når statlige eller kommunale organer ikke klarer å tilfredsstille stadig voksende behov gjennom profesjonelle aktører. Da må man finne årsakene som evtl. krever en omprioritering av ressursbruken og ta fatt i løsninger som sikrer et profesjonelt tilbud til dem som har behov for det. I tillegg er det veldig umusikalsk å fri til en aldersgruppe som man i andre sammenheng galant diskvalifiserer til tariffestet lønn (pensjonistlønn) eller nekter tilgang til betalte oppgaver som f.e. noe så enkelt som å sitte eksamensvakt.

Burde ikke dem som har tid og evne til å forplikte seg til veldedighetsarbeid blitt tilbydd en anerkjennelse i tråd med engasjementet? Frikort til kulturelle eventer eller til idrettsarrangement, kan være en mulighet for korte, mer sporadiske bidrag. Særlig med tanke på en minstepensjon under fattigdomsgrensen er for mange pensjonister en nødvendighet å spe på den månedlige overføringen fra NAV. Og det må åpnes opp for mer fleksibel arbeidstidsavtaler for å holde arbeidstakerne lenger i jobb.

Det trengs en ny vurdering av aldersgrenser, godtgjørelser eller skattelette.

Det er en uting å bruke eldre som gratis arbeidskraft eller billig reservepool i kriser.

La oss tenke nytt, det er på tide å rydde opp i gamle tankemønster som fungerte i en tid med helt annen demografi.

Lykkefølelse – et valg

Livet er herlig, men ingen har noen gangen sagt at det kommer til å være enkelt.

Heldigvis er vi utrustet med to meget nyttige egenskaper. Den ene er å kunne gjøre det beste utav hver situasjon, den andre er enda mer forbløffende: Vi kan bestemme oss for å være glad og fornøyd. Og denne sjansen får vi hver dag, det er bare å gripe den.

Det starter allerede tidlig på morgen. Hvis du begynner dagen med å tenke: «Huff nå må jeg stå opp igjen, nå må jeg ta denne kjedelig handleturen, nå må jeg på den krevende jobben med denne ubehagelige kollegaen,» ja, da blir det ingen god dag, da er løpet kjørt fra starten. Her legger vi nemlig følingen hvordan vi kommer til å oppleve denne dagen.

Men tankene vår har makten til å snu livet vårt på hodet.

Foto Mona Hauglid

For vi kan ikke velge bort alt i livet som er masete, kjedelig, krevende. Men vi kan gjøre noe med vår tilnærming til disse tingene. Tenker vi i stedet at denne handlerunden skal bli like inspirerende som vandringen over markedet under siste sydenferien, kommer opplevelsene vår til å være slik. Eller vi forestiller og gleder oss til det vi skal trylle frem fra ingrediensene vi kjøper, da kan vi gå på oppdagelsesferd i nærbutikken.

Hvis noen ikke holdt avtalen og vi har brukt tid på å vente, kan vi kaste bort enda mer tid ved å ergre oss over det. Hva med å heller sende en PM som sier: «Dumt at du ikke kom, nå orker jeg ikke å vente lenger» også gjør vi noe vi virkelig koser oss med – vi har jo plutselig og uventet fri tid. Vår upålitelige avtale kommer uansett ikke ilende bare fordi vi er sint .

Det har blitt min morgenrutine å fabulere om noe jeg gleder meg til eller over så snart jeg våkner. På denne måten legger jeg opp til hvordan møter dagen og det den vil bringe. Noe av det samme gjør jeg om kvelden. Da tenker jeg på hva som skjedde i løpet av dagen også plukker jeg frem det jeg kan være takknemlig for og glad over. Slik tar jeg en god følelsen med inn i natten og inn i neste dagen.

Selvfølgelig skjer det ting innimellom som ikke er lett å skyve bort og som jeg sliter med. Men en ting er at det faktisk ved nøye ettersyn er så få av disse katastrofene at de ikke klarer å ta overgrepet og ødelegge min grunnleggende lykkefølelse. Det andre er at i retrospektiv har de bestandig vist seg til å være en velsignelse. Derfor prøver jeg å finne ut hvilken mening og positive veiledning muligens ligger bak en hendelsen som ved første inntrykk ser ut til å være en katastrofe eller problematisk. For jeg er overbevist om at «ingenting er så galt at det ikke er godt for noe».

Dette og mye mer kan du lese om i boken «Endelig Gammel». Bestill her og få fritt levert: https://ingridstruemke.wordpress.com/kontakt-2/

Tanker som lykkesmed

Det strømmer mellom 12000 og 60000 tanker gjennom hver av oss hver bidige dag! Det er ganske kult, ikke sant? Hadde det ikke vært for at 80% av disse tanker er negative og 95% av disse negative tankene er akkurat de samme som dagen før. Det er langt mindre kult, nei, det er faktisk mer alvorlig enn ukult! Det er det som hindrer deg fra å lykkes.

Du blir nemlig til det som dominerer dine tanker. Hvert mål, hver drøm og hver visjon har sammen kilde: Dine tanker. Der skaper du din fremtid: Du blir eller forblir det du tenker, du er det du tenker!

Foto Mona Hauglid

Gjennom troen på deg selv og det du klarer å oppnå kan du motivere deg selv- da ser du positiv på livet og fremtiden, noe som gir en god effekt på immunforsvaret ditt og utstrålingen din. 

På den måten påvirker du hvordan andre ser og behandler deg. For andre møter deg i samsvar med det du utstråler. De leser deg. Men det skjer bare når dine tanker og holdninger er ekte, ikke påtatt. Hvis du fremstår trygg og sikker på deg selv, stoler andre på deg og vil være sammen med deg. Oser du derimot av selvtvil eller negative tanker om deg selv, kommer ikke andre til å forvente noe annet av deg heller. Du kan neppe regne med støtte, åpne dører, en forfremmelse, en spennende oppgave, en ledende stilling, sponsorer eller gjennomslag for dine ideer når du utstråler negativitet eller usikkerhet.

Derfor er det viktig å være bevisst på at tanker er en mektig kraft som har stor innflytelse på livet ditt – på godt eller på vondt. Det bestemmer du.

Og til deg som er utålmodig og syns at det tar mer tid enn du liker før du ser effekten av din positive tankekraft: Ventetiden som sterk, strålende, forventningsfull og glad er så mye mer behagelig enn for en tvilende, nølende, engstelig og motløs person. 

Egenpleie, selvkjærlighet

ordene florerer for tiden, alle snakker eller skriver om det.

Dessverre tror jeg at begrepene oftere blir misforstått enn forstått.

Det handler nemlig ikke om det du vil ha, ikke om å skjemme deg bort med all slags stasj, mat eller drikke, ikke om å gi etter for alt som frister. Det har ingenting å gjøre med å sløve foran tvn og binge hele helga.

Foto Mona Hauglid

Det det handler om er å være disiplinert, å takke nei til sløsing og overforbruk, å stå opp tidlig og jobber for dine mål. Det handler om å komme tilbake til gode rutiner hvis du har mistet dem. 

Det handler om å verdsette din tid. 

Det handler om å verdsette deg selv ved å ta etiske valg, prioritere og elske det du holder på med. Og det handler om å respektere dine grenser. Dét er pleie av og kjærlighet for deg selv.

Hvite løgner

Løgner vi mener er harmløse eller ufarlige kaller vi for hvite løgner. Og hvem har ikke benyttet seg av en slik minst en gang i livet og forklart at dette lille avviket fra sannheten vil skåne den andre. Vi beroliger oss selv med at vi bruker det i beste mening fordi vi ikke vil såre vedkommende.

Vi kan til og med være overbevisste om at samliv og samfunn fungerer bedre hvis man pynter litt på sannheten fra tid til annen. For ikke å snakke om å holde tilbake informasjon. “Det du ikke vet har du ikke vondt av…”

Foto Mona Hauglid

Men hvis en slik tilbakeholdt opplysning eller hvit løgn får en situasjon til å fremstå om så bare litt annerledes enn den egentlig er, er ikke det en glatt løgn og villedelse? Den får jo motparten til å ta beslutninger på helt feil grunnlag. På denne måten frarøver vi dette menneske som vi angivelig vil skåne muligheten å se realiteten og vokse på den.

Er det ikke slik at en hvit løgn i virkeligheten kun er uttrykk av vår egen feighet, bekvemmelighet og manglende respekt for andre? Jeg tror den eneste som drar fordel en liten stund er man selv. Man unngår en konflikt eller en ubehagelig innrømmelse. Men bare for en liten stund.

Når sannheten kommer frem er det vi som taper de andres respekt. Og selv om løgnen ikke skulle bli avslørt, taper vi for hver løgn. Hvert lureri bryter ned vår integritet, vår karakter, vår selvrespekt og vår etikk. 

Det du er, utstråler du – og hvem vil omgås et uetisk menneske? 

Hvordan holder du det med hvite løgner? 

Blåbær – barndomsminnet

I går tok jeg med meg en kopp på min daglige runde. Jeg skulle plukke blåbær på morgenturen – akkurat som jeg så ofte gjorde for 65 år siden…

dagens fangst

Min mor var gravid med lillebror. Om det var et komplisert svangerskap eller hva som var grunnen husker jeg ikke, men jeg ble i alle fall satt på fly fra Düsseldorf til Oslo hvor jeg ble møtt av onkel Ole og hans søster tante Nanna. Nanna bodde i Oslo, mens Ole reiste til sjøs og bare var på gjennomreise etter turnus på hjemturen til Nord-Norge. Så dagen etter skulle han og jeg dra videre med tog og buss til den lille landsbygda hvor besteforeldrene mine drev gårdsbruk. Der skulle jeg tilbringe tiden mamma trengte for å komme til krefter og samlivet med det nye familiemedlemmet hadde gått seg til.

Jeg elsket å være hos mormor og morfar, så for min del kunne det ta lang tid før norgesoppholdet måtte ta slutt. Det var et spennende liv på gården. Alle hadde sine oppgaver, også jeg. For en deilig følelse å bety noe, være viktig og kunne bidra med min innsats! En av oppgavene min var å jage kyrne til skogs før frokost hver morgen. Utrustet med en kvist og en kopp bar det av gårde ved 5-tiden. Kvisten kom til innsats på tur innover for å forhindre at noen av dyrene avbrøt vandringen for å beite før vi var kommet over ferista.

På hjemturen kom koppen til innsats. Det fantes flust med blåbærtuer langs stiene og koppen skulle fylles med store søte bær. Disse, rørt sammen med sukker ble frokostpålegget på mormors hjembakte brød når jeg kom hjem. 

Jeg husket lukta fra furuskogen og smaken av frokostskiva som om det var i går da jeg satte på huk i lyngen, en anelse stivere i knærne og mange kilometer lenger sør mens jeg lurte på om også blåbæra var større før i tiden.

Sammenligning på godt og vondt

Vi har alle en tendens å sammenligne oss med andre. Det starter allerede i barndommen, det er slik vi lærer. Vi ser, etterligner, sammenligner og prøver igjen om nødvendig.

Også i voksen alder kan det være en nyttig fremgangsmåte å se på hva andre gjør, hva de oppnår og hvordan. Vi kan bruke deres erfaringer til vår fordel. Noe andre har lyktes med i samme eller lignende situasjon kan vi prøve i håp om at det også fungerer for oss. I likhet kan vi spare oss for dårlige resultater når vi ser et uønsket utfall av en handling noen foretok seg.

Foto Mona Hauglid

Men sammenligning kan også ha en helt annen effekt. Når vi blir frustrert eller bebreidende bør vi stoppe opp og spørre oss selv om det eller den vi sammenligner oss med er i samsvar med våre evner, forutsetninger og anlegg.

Er vi villig til å gjøre den innsatsen som trengs for å oppnå det ønskede?

Hvis svaret er ja til det første, men nei til det siste, er det rett og slett på tide å slutte å sammenligne seg. Eller gjøre en større innsats. Kanskje du til og med innser at det egentlig ikke er noe som passer deg og din vei?

Heldigvis er det vi som selv bestemmer hva og hvem vi måler oss med og hva vi velger å være fornøyd med. 

Også dette tema behandler jeg mer utførlig i boken «Endelig Gammel». Du kan bestille den her: https://ingridstruemke.wordpress.com/kontakt-2/

Det fargerike livet etter 60+

Noen ganger bli jeg møtt med skepsis når jeg hyller tiden etter 60++. Vi har blitt så vandt til bilder av fargerik ungdom og grå alderdom at jeg skjønner godt at mange tviler på om jeg virkelig mener det jeg sier. Kan det være sant at jeg syns den livsfasen jeg gjennomlever nå er den beste tiden i mitt liv? Ja, når alt kommer til alt, så er den det. Vi må bare slutte å bruke en rosa pensel på det som var samtidig som vi velger en grå på det som er nå eller kanskje kommer.

La oss se på livsfasene på nytt fra en litt annen vinkel: 

I trettiårene var det tiden for å starte en karriere og stifte familie. Livet ble mer stabilt. Vi var sterke og følte oss klare for fremtiden. Ulempen var stress og søvnløse netter, syke barn, utfordringene med jobben – hvor var vi selv mellom alt dette?

Med førti eller femti formidlet vaner en slags trygghet. Vi ville sikre status, verne, bevare, kanskje utvide. Vi hadde ingen ønsker om å sette det vi hadde oppnådd på spill. Endringer kunne virke som nederlag eller gambling med fremtidens sikkerhet. På en måte startet vi en stagnasjon.

Når vi blir eldre, forsvinner plutselig alle forpliktelsene våre – barna har reist hjemmefra og ingen venter på oss på kontoret.

Du kan se det som et tap. Jeg ser det som en frihetsgave og kan for egen del si at jeg virkelig tok av etter fylte 60+. Uten større forpliktelser, men med en sekk av erfaring, kunnskap og livsvisdom kastet jeg meg inn i nye eventyr. Jeg hadde og har fortsatt masse visjoner, energi og ståpåvilje, men også mer gjennomslagskraft enn noen gang da jeg var yngre.

Foto Mona Hauglid

Det første steget til det nye livet tok jeg ved å starte mitt forfatterskap. Det lærte meg stå i offentligheten og tåle kritikk. Dermed var jeg godt rustet da jeg gikk inn i politikken og fikk jeg en fast utvalgsplass etter kommunevalget. Her klarte jeg faktisk å få gjennomslag for de fleste av mine forslag, kanskje fordi de var preget av en pragmatisme og jordnærhet som følger med livserfaring?

Jeg har vært med å stifte et kunstnersamvirket for lokale kunstnere og var initiativtaker for dannelsen av Norgesindieforfattersentrum, en landsomfattende organisasjon for selvpubliserende skribenter, som jeg også ledet de to første årene. For øyeblikket sitter jeg i styret for Visdomsprenørene AS. Målet til selskapet er å bekjempe alderisme og være en felles plattform for mennesker over 60 som ikke har lyst å kun satse på privatliv. Kanskje vi til og med kan oppnå at Larvik blir Norges beste by å være gammel i? 

Det er mye å ta tak i for en best-ager. Mer om det i boken «Endelig Gammel» https://ingridstruemke.wordpress.com/kontakt-2/

Hvordan ser du på livet som 60+-er?

Blå som havet

Denne gangen ble temaboken blå, blå som havet der det fleste bilder i boken «Endring» ble tatt. Ved siden av fotografier finner du dikt i denne tredje boken med bilder og tekster, altså ingen prosainnlegg.

«Endring»

Her er ett av dem:

Det handler om å leve

om å ikke la seg leve,

finne sin egen sti,

følge den,

nyte den,

ta de avstikkerne man har lyst å ta

og ikke bry seg om at andre tar en motorvei som krever et tempo eller kjørestil man ikke har lyst å tilegne seg.

Du lever ditt

jeg lever mitt.