Ruskevær

Jeg vet jeg ikke er alene om å digger ruskevær 🙂

Særlig etter at jeg flyttet fra Sør-Afrika og tilbake til Europa nyter jeg tåke, regn og blåst. Det er en magnet som drar meg ut i naturen.

Jeg er faktisk så glad i det andre ville kalle for styggevær at jeg har viet det litt plass boken «Endelig Gammel». I kapitlet med tittelen: “Lev hver dag som om det var den første” kan du lese:

Foto privat, Gon, Larvik

Det var en skikkelig høstdag. Regnet slo hardt mot vinduene og trærne i hagen bøyde seg i vinden. I utgangspunktet er min begeistring for utendørsaktiviteter yderst begrenset, og jeg har særlig liten entusiasme for løpe- eller spaserturer. Så det eneste flotte turbilder på Facebook med friskuser i fargeglade treningsklær foran en storslått utsikt klarer å lokke frem hos meg, er gleden over å få slippe. Og kanskje et ørlite snev av dårlig samvittighet. Når det blåser, derimot, og det ikke er et menneske å se i gatene, føler jeg en helt spesiell dragning til å komme meg ut, aller helst til sjøen der du spesielt tydelig kan se og kjenne på naturens krefter. Derfor dro jeg også ut denne dagen, og etter en kort biltur satt jeg på en stor stein, midt i uværet. Jeg så utover det endeløse blå mens vinden slet i hår og klær, og regndråper rant nedover kinnet. Bølgene slo hardt mot kysten. Deilig! Jeg nyter det like mye hver gang: Når luften fylt med lukt av salt og tang sprer seg i lungene, gjør en fantastisk følelse av frihet og styrke nøyaktig det samme i hver celle og jeg føler meg klar for det meste. Sånn var det også denne gangen der jeg satt rimelig våt og forblåst ved sjøkanten. Full av energi bestemte jeg meg der jeg satt og kjente på naturens makter at fra nå av skulle jeg begynne å leve hver dag som om den var min siste.

Men sinnsstemningen ble ikke som forventet

Boken koster 359,- kr ink frakt levert med Bring, betales per vipps eller til konto og bestilles her: https://ingridstruemke.wordpress.com/kontakt-2/

Reklame

Et annerledes utgangspunkt

Da jeg flyttet til Norge var jeg 41 år. Før det var jeg bosatt i Tyskland den største delen av livet mitt og hadde selvfølgelig blitt preget av kulturen og samfunnet der.

Bildet viser en statistikk som er tatt fra Statistisches Bundesamt og der ser du at aldersdiskriminering ikke er noe som dominerer det tyske samfunnet. 9 % er ikke mye. Tyskland har helt andre utfordringer når det gjelder diskriminering, men alderen er det altså ikke.

Preget av denne samfunnsholdningen overfor eldre, hadde jeg store forventninger for mitt liv etter fylte 60. Det skulle bli en aktiv og inspirerende tid som jeg hadde planlagt nøye – også økonomisk – helt siden 30-årsalderen. Jeg var klar, hadde planene parat. Lite ante jeg om øvre aldersgrenser og jeg regnet derfor overhodet ikke med å møte på begrensninger omgivelsen min skulle sette ene og alene p.g.a. fødselsdatoen min.

Det traff meg som en bombe at det ble forventet at jeg fra nå av skulle oppsøke tilbud som var aldersbestemt: Seniordans, Eldre Sentrum, Pensjonistuniversitet osv. At jeg skulle falle inn under en gruppe som ansås som skrøpelig og belastende for samfunnet, var mer enn jeg kunne begripe. Jeg hadde et hode full av ideer, en kropp som fungerte utmerket og en upåklagelig energi.

Jeg fordrar ikke stigmatisering, merkelapper, ghettofisering. Jeg ønsker å bli integrert og være integrativ, inspirere og utveksle på tvers av alder, kultur, kjønn. Det er da jeg mener man vokser og utvikler seg. Det er da livet er fargerikt, spennende, nytt. Det er da vi holder oss frisk og glad.

Men slik skal det altså tydeligvis ikke være i Norge? Her skal samfunnet skjermes fra de eldre og de eldre skal styres og aktiviseres gjennom aldersrelatert underholdning? 

Jeg hadde to valg: Enten underordne meg og miste min kreativitet, energi og pågangsmot, eller…

Jeg valgte «eller».

Og det skrev jeg bok om. 

Du kan bestille den her: https://ingridstruemke.wordpress.com/kontakt-2/

Kvinnediskriminering 2022

Hvorfor blir jobben og kvalifikasjonen til mødre og husmødre ikke verdsatt, verken av andre kvinner eller av samfunnet?


Jeg er sikker på at viktigheten arbeidet innad familien utgjør blir nedvurdert slik det skjer per i dag, fordi det ikke blir belønnet gjennom tilstrekkelig og rettferdig betaling.

Hvis hver mor hadde fått en inntekt tilsvarende den en daglig leder fra en mellomstor bedrift mottar, hadde det gjort noe med respekten i samfunnet, men også med selvrespekten til den berørte kvinnen selv.

Hun hadde sannsynligvis våget å påta seg større ansvar også utenfor familien etter at barna har flyttet ut.

Hun hadde sikkert våget å vise til og være stolt av egne prestasjoner i arbeidslivet og ellers.

Og det hadde også gjort noe med respekten mellom partnerne.

Foto Mona Hauglid

Vi vet at også i dag overtar kvinnen hoveddelen av forefallende arbeid i hjemmet. Pliktoppfyllelse, utholdenhet, ansvarsbevissthet og evnen å takle stress og belastninger er nok like stor hos en husmor som hos en driftsleder i et middels stort firma.

Men kvinnene stiller ikke bare med gratisarbeidskraft i familien som fører til dobbelbelastningen, mange må velge å takke ja til deltidsjobber for å kunne rekke over oppgavene i heimen. Regningen får de når de oppnår pensjonsalderen og ser på utbetalingen fra NAV. Hver fjerde kvinnelige pensjonist er minstepensjonist, mens andelen mannlige minstepensjonister av antallet mannlige mottakere av alderspensjon, er 4,6 prosent.

Og det stopper ikke her. Toppen av kransekaka kan vi nyte når vi hører om «varme hender» vi mangler for å ta oss av den forventete tsunamien av eldre som kommer til å trenge hjelp i fremtiden. Disse må bare trå til for å avverge kollaps i kommuneøkonomien. Så her er det snakk om frivillig=gratis, ubetalt bidrag. Hvem fries til i denne sammenhengen? Den tidligere privatbankning-konsulenten som har tilbrakt sin arbeidstid ved å tyde fondsutvikling og aksjekurser? Eller manageren fra et internasjonal selskap som reiste verden rund med stresskoffert som fast selskap? For det er jo disse som representerer den ofte omtalte gruppen av pensjonister med romslig økonomi. De mottar pensjonsutbetaling som setter dem i en posisjon å yte gratis. Men nei, også her det er snakk om talenter og ferdigheter kvinner har brukt til det beste for sin familie eller i underbetalte yrker, også kjent som «typiske kvinneyrker»,

Kan vi virkelig ha det slik i det 21århundret? Er det ikke på høy tid å gi kvinnenes bidrag den verdsettelsen det fortjener? Hvis ikke, kommer kvinner, særlig de med barn, aldri til å ha samme sjanse og likt utgangspunkt i samfunnet.

«Endelig Gammel» på skjermen

Vestfold og Telemark fylkeskommunale eldreråd inviterte til høstkonferansen 26. – 27. oktober 2022. De kommunale eldrerådene i Vestfold og Telemark, samt kommunene v/ordførere,

kommunedirektører, ledere for helse- og sosialutvalg og helsesjefer hadde mulighet å delta på to dager med påfyll fra dyktige og varierte foredragsholdere.

Da Bjørn Ekelund, leder i Visdomsprenørene As spurte om jeg hadde lyst å være med, takket jeg selvfølgelig ja med en gang.

Han holt en inspirerende og levende presentasjon med tittelen “Fra eldrebølge til eldrekraft”. Tittelen relaterte til et prosjekt i regi av Larvik kommune som igjen førte til 77-års-prsosjektet, et skikkelig kult prosjekt hvor disse 77 åringene viste hva de var gode for 🙂 (Du kan ta en titt på en liten filmsnutt på kommunens hjemmeside for prosjektet: https://www.larvik.kommune.no/…/den-beste-aargang-77…/

I løpet av den avsatte timen presentere han utfordringene, mulighetene, egen erfaring innad tema og Visdomsprenørenes mål og prosjekter:

Motvirke alderisme i holdninger, ytringer og praksis

Skape et innovasjonsmiljø for eldre som ønsker å bidra til verdiskapning i samfunnet.

I Larvik lage et unikt motsvar til den dominerende fortellingen om eldrebølgen som en økonomisk trussel

Gjennom digitale medier (Facebook, LinkedIn, strømming, hjemmeside) skape en nasjonal kreativ samtale om hvordan eldre kan være et positivt bidrag

Bidra til bærekraftig verdiskapning på alle livets arenaer

Bygge erfaringsbasert kunnskap om etablering av lokale entreprenørskapsmiljø egnet for foredrag og konsultasjon.

Det var ganske kult å se min bok på skjermen under foredraget og høre den bli omtalt av foredragsholderen slik: Jeg ble kjent med Ingrid Strümkes bok «Endelig Gammel» – en virkelig vekker, for meg spesielt i forhold til selvpåført alderisme.

Så takk, Bjørn, for fine ord og god omtale av boken min.

Lyst å lese? Bestill boken her: https://ingridstruemke.wordpress.com/kontakt-2/

Ditt gode liv

Jeg har tidligere fortalt om mormors visdom som ledet meg gjennom livets mest finurlige krumspring: “Ingenting er så galt at det ikke er godt for noe.”

Først mange år senere oppdaget jeg at selveste Nietsche hadde samme holdningen. På et bestemt tidspunkt i livet hans snakket han om det han kalte «kjærligheten til din skjebne.» Med det mente han: «Uansett hva skjebnen din er, uansett hva som skjer, sier du: “Dette er det jeg trenger.”

På denne måten forandrer du perspektivet på det du opplever. Selv om noe umiddelbart kan virke som et desaster, se på det som en mulighet eller en anledning til ny-vurdering. Hvis du omfavner hendelsen som sjanse og ikke som nederlag eller set-back, kommer du til å finne situasjonens potensiale.

Foto Mona Hauglid

Hver utfordring du takler styrker din karakter, din vekst og ditt liv. For et privilegium! Det gir din kreativitet og spontanitet anledning til å utfolde seg og vokse.

Og senere, når du ser tilbake på slike øyeblikk som virket som fiasko eller nederlag, var det disse hendelsene som formet livet du har nå.

Ingenting kan skje med deg som ikke er positivt. Du kan stole på at når du blir pålagt å vise styrke, kommer den.

Det er opp til deg å være årvåken og se nytten som ligger i alt livet forsyner deg med. Ved å gripe fatt i den skaper du ditt gode liv.

Mye mer om hvordan denne livsvisdommen slo til i livet mitt finner du i boken min. 😃

Den koster 359,- kr ink frakt, levert med Bring, betales med vipps eller til konto. Trykk på linken for bestilling: https://ingridstruemke.wordpress.com/kontakt-2/

Bibliotek? Klart det!

Da jeg bestemte meg å skrive bok om dette med å eldes i et samfunn som hyller ungdom og dyrker utdaterte fortellinger om en hel generasjon, var jeg klar over at det ikke kom til være mainstream og dermed heller ikke til å få de inntektsorienterte bestemmerne i forlagene til å hive seg på prosjektet.

Men jeg var snakk om min hjertesak og dermed var jeg ikke villig til å vike en tomme.

Cover for- og baksiden

Å gi den ut i selvforlag var den logiske konsekvensen. Jeg ble dermed indieforfatter. Det passer meg bra. Det sitter nok en aldri så liten opprører i meg. 😃

Og jeg tok steget helt ut for jeg ikke på noen måte hadde lyst å underkaste meg et ekskluderende og forutinntatt system som man i beste fall kan kalle for duopolistisk.

Derfor stiftet jeg Norgesindieforfattersentrum i september 2020. Ideen var å skape motvekt til den markedsdominerende overmakten etablerte forlag , diverse statlige ordninger, reglementeringer og avtaler utgjør. I skrivende stund har denne organisasjonen NIFS over 100 betalende medlemmer.

Av samme grunn registrerte jeg heller ikke boken i bokbasen for å få den inn i den tradisjonelle bokhandelen.

«Du kommer aldri til å selge bøker til noen andre enn venner og familiemedlemmer», ble jeg spådd. «Den kommer aldri å stå i noe bibliotek».

Tja.

Nasjonalbiblioteket har i forrige uken igjen bestilt et hyggelig antall av “Endelig Gammel”.

Flere lokale bibliotek har bestilt direkte hos meg. Senest i går kom en bestilling fra Narvik Bibliotek på 3 bøker.

Heia Narvik!

Så jeg kan glede meg over at boken blir lest og du kan låne den i ditt lokale bibliotek, kanskje med litt ventetid. Det er lurt å ha ISBN nr klart. Det er: 978-82-691459-2-2

Og hvis du syns at ventetiden er for lang kan du alltids kjøpe ditt helt egne eksemplar som jeg gjerne signerer med en personlig hilsen. Det er bare å fylle ut bestillingsskjema her https://ingridstruemke.wordpress.com/kontakt-2/

Min bok

Å bli gammel er ikke for pyser har jeg hørt. Og jeg tror dette utsagnet stemmer, men hvilken del av livet er for pyser egentlig? Livet er vakkert, men det har vel aldri fulgt en letthetsgaranti med?

Men det er nok sant at møtet med alderdommen er mer utfordrende enn det meste du kan bli konfrontert med i livet. Du oppdager og blir tydelig klar over at du ikke har ubegrenset tid igjen for å oppleve, glede, skape, elske, synge, nyte, fighte, diskutere, føle…

Coverdesign Mona Hauglid

Mitt møte med alderen var tøft. Jeg gikk på en skikkelig smell. En mørk periode der jeg følte på håpløs- og motløsheten. Men jeg lærte også om styrke, talenter og egenverd. Derfor skrev jeg boka “Endelig Gammel”. For å dokumenterer prosessen og mulighetene, håpet og sjanser.  Og jeg har skrevet denne boka fordi jeg trenger å lese den. Jeg er veldig stolt av den.

Hvis du føler at du også vil lese den og ha en signert bok med en hjertehilsen fra meg, kan du trykke på lenken under, så får du den rett i posten. https://ingridstruemke.wordpress.com/kontakt-2/

Den positive smittespiralen

I dag er dagen for psykisk helse, et alvorlig tema som jeg ikke er kvalifisert til å kunne uttale meg om. Men jeg tenker at vi bør dvele litt med dagligdagse vaner som kan ha en alvorlig og helsetruende effekt i lengden. Uten å være klar over det kan vi selv nemlig ødelegge livet vårt med holdninger som misunnelse, vrede, hat, utakknemlighet, pessimisme, ignoranse.

Har du noen gang tenkt på hva surking, klaging, syting, å ergre seg, snakke nedlatende om andre og lignende gjør med egen helse? Hvilken innflytelse det har på velvære, mellommenneskelige forhold og yrkesmessige fremgang?

Og vi skader ikke kun oss selv når vi havner i denne negativfella, vi sprer også dårlige vibrasjoner til omverden. Slik blir vi smittespredere av mørk stemning og negative følelser.

På den annen side kan vi styrke vårt immunsystem, vår hjertehelse og indre balanse gjennom en positiv og takknemlig holdning.

Foto Mona Hauglid

Hva med å prøve denne øvelsen:

Ikke si noe som helst negativt en hel dag. Ikke om været, ikke om andre mennesker, ingen verdens negativ ting. Tenk bare på hyggelige hendelser, se alt fra den positive siden, tyd alt i beste mening. Du vil oppdage hvordan hjernen din tar opp denne tråden og oversvømmer deg med gode, optimistiske, glade bilder og tanker. Det er nemlig det som er jobben dens. Den leverer på bestilling, leter etter og forsyner deg med akkurat det som passer til humøret ditt. Ved å forandre det, provoserer du frem passende inntrykk.

En slik dag kan virke lang når du prøver for første gang, men jeg lover at det blir lettere neste gang og til slutt danser du friere og med færre bekymringer gjennom dagene. I løpet av en uke, vil mye i livet ditt ha endret seg.  

Når vi legger energi i meningsfulle og vakre ting hjelper vi oss selv momentant. Hvis vi i tillegg løfter våre medmennesker med omtanke og ros, vil det igjen slå positivt tilbake på oss selv og starte en spiral av glede og varme. 

La oss unne andre deres suksess, la oss være glad på deres vegne! 

Verden trenger mennesker som oppmuntrer og heier andre frem. Og vi alle trenger folk som tror på oss og våre styrker eller talenter.

La oss starte en smittebølge av fremsnakk allerede i dag. 

Oppmerksomhetens makt

For tiden oversvømmes media av debattinnlegg om “eldre” damer hvor kvinner helt ned til 45-årsalder inkluderes og dens manglende attraktivitet belyses og diskuteres. Råd hvordan konservere ungdommelig utseende med diverse kjemiske eller operative tiltak følger etter bare få dager. Vi får vite om skjønnhetstempler som tilbyr alt som trengs for å skape den ytre illusjonen av udødelighet. Sammenligning av voksne kvinner med en råtten appelsin toppet det hele for noen dager siden. Så tonen blir tøffere for hvert tilsvar som igjen genererer nye innlegg.

Det er tragisk at noen i det hele tatt får seg til å redusere en kvinnes verdi og betydning på eggstokkene, rynker eller celulitter. Egentlig burde vi ikke bruke tid på det i det hele tatt, for sånt er ikke bare dumt, men det sier også mer om den som uttaler seg nedlatende enn det vedkommende kanskje er klar over. Og hvor attraktiv er en mann med en slik begrenset horisont for en sterk og oppegående kvinne, uavhengig av hennes alder? Jeg hadde i alle fall ikke vært interessert. Jeg verdsetter nemlig intelligens, empati, samfunnsengasjement, utdannelse, klokskap, rettferdighetssans, lojalitet og samtaleevne for å nevne noe.

Men dessverre finnes kvinner som tar denne nedlatenheten til seg og lar seg påvirke i sitt syn på seg selv. Derfor velger jeg å bruke noen minutter på å spørre: Har vi ikke kommet lengre enn at kvinner definerer egenverdi gjennom resonans på datingmarkedet? 

Foto Mona Hauglid

Dermed har jeg sagt mitt og jeg involverer meg ikke i denne diskusjonen utover dette innlegget. Hvert tilsvar, hvert motargument er nemlig bare med å gi disse kvinneforaktende omtaler betydning, fokus som hjelper dem å spre seg. Og det har jeg lært: Mitt fokus er mitt høyeste gode. Derfor verner jeg om det.

Jeg velger å bruke mine krefter på å motbevise paradigmer og fordommer mot eldre som har sitt utspring i alderismen og fører til eller forsterker aldersdiskrimineringen. Hvis jeg vil lykkes med det, må jeg vise frem fordelene og styrken som kommer med alderdommen. Jeg verken orker eller har tålmodighet til å befatte meg med overflatisk tull. 

Hvordan jeg klarte å etablere og feste denne holdningen beskriver jeg i boken «Endelig Gammel» som kan bestilles her: https://ingridstruemke.wordpress.com/kontakt-2/

Og apropos matvarer: Jeg har hørt at det finnes viner som blir bedre og bedre med årene og oster som trenger muggsopp for å virkelig pirre smaksløkene. Du velger selv hvor du plasserer deg. Eller som vi sier i Tyskland: «Man zieht den Schuh an, der einem passt.»

Et fornuftig tilsvar på «appelsin-saken» kan du lese her: https://subjekt.no/2022/10/03/muggen-appelsin-det-var-det-minste-problemet-med-aftenpostens-nye-podkast/?fbclid=IwAR2hKjwcTAeJcu-KKm4UdjeKAzpJtoEuK3s_txLJ9Ao3xQwVdnWM-EJrnuw

Selv-alderisme

Det er oppløftende å se at det settes fokus på alderismen og bevissthet om at det er dens stereotyper som fører til aldersdiskriminering øker. For selv om diskriminering på grunn av alder er forbudt ved lov, blir mennesker over en viss alder stadig møtt med fordommer som begrenser dem. Og denne aldersgrensen er i konstant bevegelse nedover.

Det sier seg selv at denne utviklingen må stoppes. Samfunnet er for alle og kan ikke ekskludere en stadig større og fremelske en stadig mindre gruppe.

I sitt notat belyser Per Erik Solem forsker 1 ved NOVA, OsloMet, med aldring og arbeid som hovedtema, problematikken. Han forklarer historikken, redegjør for hvordan det kan fremtre i arbeidslivet og ellers, viser til eksempler, forklarer grunner og kommer med forslag hvordan man kan motvirke utviklingen.

Han skriver: «Alderisme finnes hos personer når de har holdninger som er preget av
stereotype, fastlåste oppfatninger av aldring og eldre personer, og av fordomsfulle, forhåndsinnstilte følelser (fordommer) overfor aldring og eldre personer.
Disse oppfatningene og følelsene skaper en beredskap til å handle på bestemte
måter i forhold til aldring og eldre personer.»

Livet som 70 åring har mye å by på. Holdningen fanget inn av Mona Hauglid Foto, Arendal

Mye av det har vi selv opplevd eller lagt merke til, annet er ikke så åpenlyst, men preger samfunnets syn på oss som har levd noen år og ikke minst hvordan vi ser på oss selv. For det kan ikke benektes at hvis du stadig blir møtt med en nedsettende holdning, adopterer du den i større eller mindre grad og det trengs styrke og oppbakking for å kjempe i mot. Derfor er det flott at også selv-alderismen blir belyst i artikkelen.

«I tillegg til disse tre nivåene hvor alderismen kan finnes og komme til uttrykk, kan
vi også se at eldre mennesker kan rette alderisme mot seg selv. Becca Levy har
beskrevet mulige mekanismer bak det hun kaller selvstereotypisering (Levy 2009).
Mennesker som har levd mange år i en kultur er selvsagt preget av denne kulturen.
Gamle mennesker i vår kulturkrets har tilegnet seg kulturens negative stereotypier
og ifølge Levy har de overtatt mye av stereotypiene som å være gyldig for seg selv
når de nærmer seg alderdommen.
Selv-alderisme kan komme fram gjennom negative stereotype forventninger til
egne ferdigheter, egne muligheter og til egen aldring generelt, gjennom forutinntatte følelser med fordommer preget av ubehag og misnøye med tanke på egen
aldring, og gjennom selvdiskriminering ved at en ikke tillater seg aktiviteter og
deltakelse «på grunn av alderen».

«Alderen» kan brukes som begrunnelse for ikke å forsøke på noe nytt eller at en
trekker seg tilbake fra aktiviteter en i utgangspunktet kunne ønsket å delta i, fordi
«jeg er for gammel». Selv-alderisme er noe av det som bør bekjempes som en del av
arbeidet mot alderisme i samfunnet. WHO ser dette som så viktig at de definerer
alderisme som aldersbaserte stereotypier, fordommer og diskriminering rettet mot
andre eller mot en selv (min utheving) (WHO 2021, s.2).
«

Selv-alderisme var utløseren for å skrive boken «Endelig Gammel». Jeg merket hva samfunnets stereotyper og fordommer gjorde med meg og hvordan de la et tungt, grått teppe over livsmot og -glede. Da jeg greide å befri meg, ville jeg nå ut til flest mulig for å bidra til et annet selvbilde hos mine alders frender. Men jeg ønsker også å formidle til den yngre garden: Livet etter pensjonistalderen behøver ikke å være kjedelig og uinspirert. Du kan fortsatt starte prosjekter, bidra med nye ting, være attraktiv for din omverden og inspirere.

Les hele notatet her: https://seniorpolitikk.no/wp-content/uploads/2022/05/SSP-notat-7-2022-Per-Erik-Solem.pdf?fbclid=IwAR2LjGf2_OTW0WM3m5a7hNn-Bz8_OdNLhPtrZSvPTj0FSXta5_DbkGwfFSI

Bestill «Endelig Gammel» her: https://ingridstruemke.wordpress.com/kontakt-2/