Bokomtale av Leif Runar Forsth

Livsvisdom for mennesker i alle aldre!

I sin bok ”Endelig gammel”, sier Ingrid Strümke: ”Den spennende del av livet er ikke over bare fordi du pensjonerer deg. Faktisk er det nå den morsomste delen begynner.” Hun begrunner dette med at den livsvisdom livet kan gi, lærer deg hva du bør gi slipp på, hva du bør sette mest pris på og at du først nå er i stand til å ta dine beste valg. Boka ”Endelig gammel” er på en måte flere bøker i ett.

Ytre sett er dette en selvbiografisk bok om viktige hendelser og valg i forfatterens liv. Åpent og skånselløst ærlig med seg selv, forteller hun om hva hun har opplevd. Hun reflekterer over hvordan hun tenkte den gang og hva som da drev henne. Så setter hun dette i perspektiv utfra de erfaringer, kunnskaper og innsikter hun i voksen alder har tilegnet seg. Kunnskaper hun ofte har fått fra hendelser hun har opplevd mot sin egen vilje og ønske. Som hun uttrykker det: ”Ble ingenting som planlagt. Jeg valgte å gi etter for livets lærdom ved å gradvis tilpasse meg gjennom å forandre vektlegging, fokus og verdisyn underveis.” Hun sier også: ”Det er viktig å være utholdende og tålmodig når vi følger planer. Kunsten er å avveie og innse når skjebnen har sett seg ut helt andre veier for oss.” Og: ”For meg er det avgjørende å være i stand til å erkjenne mulighetene øyeblikket gir og dra nytte av akkurat dem.”

Boka er også, som tittelen ”Endelig gammel” antyder, en oppmuntringsbok for deg som er gammel eller frykter å bli gammel. Forfatteren sier det direkte: ”Dette fikk meg mer enn en gang til å innse at noen ting faktisk er bedre nå enn før. Gir ikke all livserfaringen jeg har samlet opp gjennom årene, mulighet til å skape en fargerik og spennende tilværelse nå, mer enn noen gang før i livet mitt?” Hun forteller om seg selv: ”Hvis jeg derimot sammenligner meg med det emosjonelle aspeløvet jeg minnes å ha vært, går det opp for meg at jeg er den mest avslappede og trygge utgaven av meg selv. Og det har jaggu meg sine fordeler.”

Boka er først og fremst en filosofisk tekst om livet. Forfatteren tar leseren med på sin livsreise og ønsker å formidle de erfaringer og erkjennelser hun har kommet til, slik at andre også kan ta del i disse. Noen ganger nærmest roper hun til leseren om å ikke gå i de samme feller hun har gjort og ikke gjøre de samme feilene. Et eksempel er: ”Hele ti kostbare, ugjenkallige år brukte jeg på å stritte imot innsikten at jeg aldri mer kom til å se så ung ut som før. Det jeg skulle ha forstått, var at jeg heller aldri kom til å se så ung ut som jeg gjør akkurat i dag.”

Vår store filosof Platon sa det slik (siterte Sokrates): ”Jeg liker å snakke med virkelig gamle mennesker. Vi kan spørre dem, slik vi kan spørre de som har reist en vei vi selv antagelig også kommer til å reise, om veien er ujevn og vanskelig eller jevn og lett.” Jeg tror Sokrates ville anbefalt boka ”Endelig gammel”. Et par eksempler til, begrunner denne vurdering:

· ”Denne innsikten lar oss forstå at å være menneske betyr å være et mangelfullt vesen. Å skjønne dette fellestrekket, er en forutsetning for å evne å omfavne våre medmennesker, til tross for deres utilstrekkelighet.”

· ”Det har jeg bestemt meg for. Tillit er et valg jeg tar.”

Men alt kommer ikke av seg selv. Forfatteren formaner: ”Men tiden mellom 60 og 90 er like lang som den mellom 30 og 60. Hvis vi i dette livsavsnittet fortsatt har lyst å kjenne på begeistringen, kriblingen, forventningen vi følte i yngre dager, må vi nok gjøre en innsats.”

Flere omtaler finner du her: https://ingridstruemke.wordpress.com/bokomtaler/

Boken bestilles her: https://ingridstruemke.wordpress.com/kontakt-2/

Verdien av en gamling i nettverket.

Som de fleste av oss har jeg i årevis hatt en profil FB. Det har liksom blitt en del av hverdagen og en selvfølgelighet. Men da jeg i sammenheng med min jobb som digital redaktør for Visdomsprenørene AS måtte opprette en profil på LinkedIn, ble jeg ettertenksom.

Nærmere 70 og profil på en plattform som er rettet mot jobb, næringsliv og gründerskap?

Jeg spurte meg selv om en gamling i det hele tatt hadde noe å bidra med som rettferdiggjorde å ta plass på en plattform som arbeidsliv og nettverksbygging. 

Foto Mona Hauglid

Nå liker jeg ikke å titulere meg selv som gamling, men foretrekker å beskrive meg med begrepet bestager. Og en bestager kan så visst støtte og fremme nettverk og dermed være med å skape en ny samarbeidskultur. På den måten er hen inkluderende, noe som vi definerer som en sosial og moralsk holdning og samfunnsutviklende. Personlig modenhet er i ferd med å bli den viktigste verdien for partnerskap og familie og her bør en bestager ta ansvar. Innsikt i livets krumspring og forståelse opparbeidet gjennom erfaringer fra et langt liv kvalifiserer til å kunne motivere, berolige og balansere.

Jeg syns dette er bidrag som bør ha en verdi også på en plattform som denne. Men å kunne bidra på denne måten forutsetter at også vi eldre er fri til å velge egne rammer i form av selvbestemte og meningsfulle aktiviteter – uten å bli møtt med skråblikk, tvil eller fordommer.

Arbeid og fritid smelter sammen i en selvvalgt aktivitet og tilbyr en ny livsstruktur. Her ligger muligheten å tematisere og mildne sosiale forskjeller, styrke eller forbedre egen økonomi, forbedre samspillet mellom generasjonene og ikke minst bidra til egen helse: Eldre henter energi og livsglede fra en meningsfull hverdag og posisjon i samfunnet (noe som igjen reduserer belastningen for helsevesenet). Dermed får mennesker etter pensjonen mange år med aktivt liv – og trenden er stigende, ettersom forventet levealder øker. Dette påvirker sider ved arbeidslivet, men også det sosiale livet og spesielt relasjons- og familiedannelsen.

Min konklusjon er at ja, det er viktig at vi er synlig i alle fora, særlig de digitale og bidrar med det vi er god på. Og det finnes faktisk ting spesielt vi over 66 er god på. La oss vise frem vår verdi!

Forventninger

Alle føler vi oss ulykkelig fra tid til annen og hvis du tenker etter når det har skjedd, kommer du til å oppdage at det er forventningene dine som spiller en vesentlig rolle i denne sammenhengen.  

Når noe vi ønsker oss ikke går i oppfyllelse er det godt mulig at vi føler oss trist eller ulykkelig, kanskje til og med fortvilet eller urettferdig behandlet.

Foto Mona Hauglid

Er løsningen da å bli beskjeden og ikke ønske seg så store ting eller strekke seg etter så høye mål? Jeg tror ikke det. En slik knebling av våre ambisjoner vil passivisere og hindre deg i å leve ut eller utvikle ditt potensiale. Et bedre alternativ er å ta en titt på forventningene og avklare disse der det er mulig:

  • Spør hva som forventes av deg.
  • Spør hva den andre tror du forventer av hen.
  • Deretter fortell hva du forventer av den andre.
  • Til slutt bli enige om hva dere kan forvente av hverandre.

Og der det ikke er mulig å avklare forventningene, fortsett å ønske, prøve, drømme, men ikke regn med at alt du har lyst på skjer og i alle fall ikke på den måten du kanskje håper. Ikke alle er skrudd sammen eller satser på samme måte som du. Hvis vi slutter å forvente at det vi ønsker oss blir realisert, blir vi ikke trist når det ikke går i oppfyllelse. Kanskje noen har andre mål, en annen agenda eller kanskje livet har planlagt noe annet for oss.

Mer om det i boken “Endelig Gammel” i kapitlet om skjebnen, knuste drømmer og skuffelsen. Du kan bestille boken her: https://ingridstruemke.wordpress.com/kontakt-2/

Hva er i ryggsekken?

Alle har en ryggsekk å bære, sies det.

Jeg vil ikke motsi i det hele tatt, men jeg vil foreslå å åpne sekken og ta en titt på det som er på innsiden for å finne ut, om det virkelig var deg som puttet det der eller om andre smuglet inn saker og ting du nå bærer tungt på.

Foto Mona Hauglid

Kanskje du har vært ufrivillig ambassadør eller lastedyr i lang tid uten å ane eller mistenke det. Forresten har slike ryggsekker en tendens til å bli større med tiden, og det er grunnen for mye som kan tynge deg med årene.

De virkelig giftige setningene som ligger i sekken gjelder alderen. Det er sånne som sier at man ikke lenger skal ha store planer eller ambisjoner, at alt er over, at man bør være beskjeden, for livet er nå engang over. Rydd ut, kast bort og fyll med innhold du velger, innhold du har glede og nytte av på veien du staker ut – uansett alder!

Jeg sjekker ryggsekken min jevnlig og kvitter meg med unødvendig ballast. Noen ganger handler det om ting, andre ganger «visdomsord» eller samfunnspostulater, men den kan til tider også omfatte mennesker, slike som jeg kaller for energivampyrer.

Mer om det i boken “Endelig Gammel”. https://ingridstruemke.wordpress.com/kontakt-2/

Komfortsone eller ungdomskilde?

Jeg har ingen tro på at man automatisk blir syk når man blir gammel og at man som ung automatisk er frisk. Dette er tankemønstre som innskrenker og begrenser muligheter og plattformer hvor vi kan finne livsglede.

Hvis jeg fra første stund anser alderdommen utelukket som livsfase der jeg sakte nærmer meg slutten og derfor lever med trukket håndbrekk, så er det akkurat det den kommer til å bli: Ventetid til døden kommer.

Hvis jeg derimot ser på denne delen av livet som starten på noe nytt, aldri opplevd, spennende, våger å stikke tåa i det ukjente, hva tror du skjer da? 

Foto Mona Hauglid

Ved å gå ut av komfortsonen og på oppdagelsesferd, glede deg over alt som ligger foran deg og bare venter på å bli tatt i bruk, har du tilgang til rene ungdomskilden. For det var slik vi møtte livet da vi var ung. Vi prøvde nysgjerrig, tok sjanser, testet og så frem til. Denne energien som holder oss sprudlende, glad, inspirert kan vi benytte oss av uansett alder. Med denne energien blir vi spennende samtalepartnere og aktive deltakere i samfunnet.

Mer om det i boken min “Endelig Gammel” i kapitlet “Livet begynner der komfortsonen slutter”.

Bestill boken her for 350,- kr fritt levert: https://ingridstruemke.wordpress.com/kontakt-2/

Frivillighetens år, hurra?

Frivillighetsarbeid!

Viktig, ja rett og slett uunnværlig! Så viktig at vi har fått beskjed om at 2022 er frivillighetens år. Alle skal bidra, for at alle skal med…

Vi kan nok ikke tallfeste timene det kreves av dedikerte ildsjeler for å utføre diverse oppgaver som gjør livet til trengende medmennesker lettere, gladere eller rett og slett utholdelig. Det vi derimot kjenner til er hva SSB forteller oss om verdiskapningen fra denne sektoren. I 2019 lå den på den svimlende summen på om lag 76 milliarder kroner… https://www.frivillighetnorge.no/nyheter/frivillig-innsats-skaper-verdier-for-omlag-76-milliarder/

Jeg er full av beundring for disse menneskene. De er villige til å melde seg inn i diverse foreninger, betale medlemskontingenter for deretter å bruke penger på bensin i tillegg til sin tid og energi. Alt for å kunne hjelpe helt fremmede mennesker!

Det står det virkelig respekt av!

Foto Mona Hauglid

Men jeg spør meg:

Er det riktig at staten galant fraskriver seg ansvaret for omfattende velferds- og samfunnsoppgaver og i stedet legger det over på enkeltindivider og tilfeldigheten om noen frivillig vil påta seg dette arbeidet. Det innebærer jo den risikoen at deler av behovet ikke blir dekket eller ikke så godt som det egentlig kunne blitt – for de som trør til ved diverse oppgaver er mest sannsynlig ikke faglærte.

Etter min mening er det ingen akseptabel løsning å rope etter mer frivillighet når statlige eller kommunale organer ikke klarer å tilfredsstille stadig voksende behov gjennom profesjonelle aktører. Da må man finne årsakene som evtl. krever en omprioritering av ressursbruken og ta fatt i løsninger som sikrer et profesjonelt tilbud til dem som har behov for det. I tillegg er det veldig umusikalsk å fri til en aldersgruppe som man i andre sammenheng galant diskvalifiserer til tariffestet lønn (pensjonistlønn) eller nekter tilgang til betalte oppgaver som f.e. noe så enkelt som å sitte eksamensvakt.

Burde ikke dem som har tid og evne til å forplikte seg til veldedighetsarbeid blitt tilbydd en anerkjennelse i tråd med engasjementet? Frikort til kulturelle eventer eller til idrettsarrangement, kan være en mulighet for korte, mer sporadiske bidrag. Særlig med tanke på en minstepensjon under fattigdomsgrensen er for mange pensjonister en nødvendighet å spe på den månedlige overføringen fra NAV. Og det må åpnes opp for mer fleksibel arbeidstidsavtaler for å holde arbeidstakerne lenger i jobb.

Det trengs en ny vurdering av aldersgrenser, godtgjørelser eller skattelette.

Det er en uting å bruke eldre som gratis arbeidskraft eller billig reservepool i kriser.

La oss tenke nytt, det er på tide å rydde opp i gamle tankemønster som fungerte i en tid med helt annen demografi.

Lykkefølelse – et valg

Livet er herlig, men ingen har noen gangen sagt at det kommer til å være enkelt.

Heldigvis er vi utrustet med to meget nyttige egenskaper. Den ene er å kunne gjøre det beste utav hver situasjon, den andre er enda mer forbløffende: Vi kan bestemme oss for å være glad og fornøyd. Og denne sjansen får vi hver dag, det er bare å gripe den.

Det starter allerede tidlig på morgen. Hvis du begynner dagen med å tenke: «Huff nå må jeg stå opp igjen, nå må jeg ta denne kjedelig handleturen, nå må jeg på den krevende jobben med denne ubehagelige kollegaen,» ja, da blir det ingen god dag, da er løpet kjørt fra starten. Her legger vi nemlig følingen hvordan vi kommer til å oppleve denne dagen.

Men tankene vår har makten til å snu livet vårt på hodet.

Foto Mona Hauglid

For vi kan ikke velge bort alt i livet som er masete, kjedelig, krevende. Men vi kan gjøre noe med vår tilnærming til disse tingene. Tenker vi i stedet at denne handlerunden skal bli like inspirerende som vandringen over markedet under siste sydenferien, kommer opplevelsene vår til å være slik. Eller vi forestiller og gleder oss til det vi skal trylle frem fra ingrediensene vi kjøper, da kan vi gå på oppdagelsesferd i nærbutikken.

Hvis noen ikke holdt avtalen og vi har brukt tid på å vente, kan vi kaste bort enda mer tid ved å ergre oss over det. Hva med å heller sende en PM som sier: «Dumt at du ikke kom, nå orker jeg ikke å vente lenger» også gjør vi noe vi virkelig koser oss med – vi har jo plutselig og uventet fri tid. Vår upålitelige avtale kommer uansett ikke ilende bare fordi vi er sint .

Det har blitt min morgenrutine å fabulere om noe jeg gleder meg til eller over så snart jeg våkner. På denne måten legger jeg opp til hvordan møter dagen og det den vil bringe. Noe av det samme gjør jeg om kvelden. Da tenker jeg på hva som skjedde i løpet av dagen også plukker jeg frem det jeg kan være takknemlig for og glad over. Slik tar jeg en god følelsen med inn i natten og inn i neste dagen.

Selvfølgelig skjer det ting innimellom som ikke er lett å skyve bort og som jeg sliter med. Men en ting er at det faktisk ved nøye ettersyn er så få av disse katastrofene at de ikke klarer å ta overgrepet og ødelegge min grunnleggende lykkefølelse. Det andre er at i retrospektiv har de bestandig vist seg til å være en velsignelse. Derfor prøver jeg å finne ut hvilken mening og positive veiledning muligens ligger bak en hendelsen som ved første inntrykk ser ut til å være en katastrofe eller problematisk. For jeg er overbevist om at «ingenting er så galt at det ikke er godt for noe».

Dette og mye mer kan du lese om i boken «Endelig Gammel». Bestill her og få fritt levert: https://ingridstruemke.wordpress.com/kontakt-2/

Tanker som lykkesmed

Det strømmer mellom 12000 og 60000 tanker gjennom hver av oss hver bidige dag! Det er ganske kult, ikke sant? Hadde det ikke vært for at 80% av disse tanker er negative og 95% av disse negative tankene er akkurat de samme som dagen før. Det er langt mindre kult, nei, det er faktisk mer alvorlig enn ukult! Det er det som hindrer deg fra å lykkes.

Du blir nemlig til det som dominerer dine tanker. Hvert mål, hver drøm og hver visjon har sammen kilde: Dine tanker. Der skaper du din fremtid: Du blir eller forblir det du tenker, du er det du tenker!

Foto Mona Hauglid

Gjennom troen på deg selv og det du klarer å oppnå kan du motivere deg selv- da ser du positiv på livet og fremtiden, noe som gir en god effekt på immunforsvaret ditt og utstrålingen din. 

På den måten påvirker du hvordan andre ser og behandler deg. For andre møter deg i samsvar med det du utstråler. De leser deg. Men det skjer bare når dine tanker og holdninger er ekte, ikke påtatt. Hvis du fremstår trygg og sikker på deg selv, stoler andre på deg og vil være sammen med deg. Oser du derimot av selvtvil eller negative tanker om deg selv, kommer ikke andre til å forvente noe annet av deg heller. Du kan neppe regne med støtte, åpne dører, en forfremmelse, en spennende oppgave, en ledende stilling, sponsorer eller gjennomslag for dine ideer når du utstråler negativitet eller usikkerhet.

Derfor er det viktig å være bevisst på at tanker er en mektig kraft som har stor innflytelse på livet ditt – på godt eller på vondt. Det bestemmer du.

Og til deg som er utålmodig og syns at det tar mer tid enn du liker før du ser effekten av din positive tankekraft: Ventetiden som sterk, strålende, forventningsfull og glad er så mye mer behagelig enn for en tvilende, nølende, engstelig og motløs person. 

Egenpleie, selvkjærlighet

ordene florerer for tiden, alle snakker eller skriver om det.

Dessverre tror jeg at begrepene oftere blir misforstått enn forstått.

Det handler nemlig ikke om det du vil ha, ikke om å skjemme deg bort med all slags stasj, mat eller drikke, ikke om å gi etter for alt som frister. Det har ingenting å gjøre med å sløve foran tvn og binge hele helga.

Foto Mona Hauglid

Det det handler om er å være disiplinert, å takke nei til sløsing og overforbruk, å stå opp tidlig og jobber for dine mål. Det handler om å komme tilbake til gode rutiner hvis du har mistet dem. 

Det handler om å verdsette din tid. 

Det handler om å verdsette deg selv ved å ta etiske valg, prioritere og elske det du holder på med. Og det handler om å respektere dine grenser. Dét er pleie av og kjærlighet for deg selv.

Hvite løgner

Løgner vi mener er harmløse eller ufarlige kaller vi for hvite løgner. Og hvem har ikke benyttet seg av en slik minst en gang i livet og forklart at dette lille avviket fra sannheten vil skåne den andre. Vi beroliger oss selv med at vi bruker det i beste mening fordi vi ikke vil såre vedkommende.

Vi kan til og med være overbevisste om at samliv og samfunn fungerer bedre hvis man pynter litt på sannheten fra tid til annen. For ikke å snakke om å holde tilbake informasjon. “Det du ikke vet har du ikke vondt av…”

Foto Mona Hauglid

Men hvis en slik tilbakeholdt opplysning eller hvit løgn får en situasjon til å fremstå om så bare litt annerledes enn den egentlig er, er ikke det en glatt løgn og villedelse? Den får jo motparten til å ta beslutninger på helt feil grunnlag. På denne måten frarøver vi dette menneske som vi angivelig vil skåne muligheten å se realiteten og vokse på den.

Er det ikke slik at en hvit løgn i virkeligheten kun er uttrykk av vår egen feighet, bekvemmelighet og manglende respekt for andre? Jeg tror den eneste som drar fordel en liten stund er man selv. Man unngår en konflikt eller en ubehagelig innrømmelse. Men bare for en liten stund.

Når sannheten kommer frem er det vi som taper de andres respekt. Og selv om løgnen ikke skulle bli avslørt, taper vi for hver løgn. Hvert lureri bryter ned vår integritet, vår karakter, vår selvrespekt og vår etikk. 

Det du er, utstråler du – og hvem vil omgås et uetisk menneske? 

Hvordan holder du det med hvite løgner?