Så var tiden der igjen.
Statsbudsjettet skal forhandles og da snakkes det mye om framtiden!

Bra, riktig, viktig!

-Men hvordan mener de som forhandler utgangspunktet for å bygge en god framtid hadde vært uten solid basis i nåtiden?
-Hvor hadde vi stått i dag uten fortiden og dem som preget den?
-Hvordan takker og behandler vi dem som skapte grunnlaget vi kan bygge videre på, dem som sikkert fundament og det gode utgangspunkt vi har for å utvikle framtiden?
-Hvordan kan vi motivere mennesker til å være delaktig i det krevende arbeidet som trengs for å skape nåtiden og framtiden, hvis de som er med i prosessen må frykte å bli vraket og glemt når det ser ut til å ikke være til nytte lenger slik vi gjør med våre eldre i stor grad.
-Hvordan definerer vi hva som er nyttig? Slutter samfunnsnytten når man har oppnådd en viss alder?

hands-981400_960_720

                                                            (bildet lånt fra issy.com)

Jeg retter et kritisk blikk mot holdning og behandling av de eldre, seniorene, gamle mennesker! År etter år har de tapt kjøpekraft etter at underreguleringen ble vedtatt. Noen lever et økonomisk usikkert liv uten å kunne delta på sosiale aktiviteter.

elderly-hands

(bildet lånt fra phpc.cam.ac.uk)

Vi er i starten av en ny tid!

Den demografiske pyramiden har snudd. De eldre utgjør ikke bare en stadig voksende gruppe, de er også en veldig sammensatt gruppe. Noen er særdeles friske og spreke, og det gjelder flere enn noen ganger før i tiden. I tillegg sitter de med erfaring, utprøvd gjennom et langt liv og dets utfordringer. Disse menneskene er ingen kostnadsfaktor! De er en ressurs! Vi må forandre tenking! De må bli verdsatt og det må tilrettelegges for at de skal kunne bidra til samfunnet og takkende ta imot det de vil bidra med.

God nok for veldedighetsarbeid?

Vi kan ikke plutselig henvende oss til pensjonistene når vi trenger gratis arbeidskraft! Det er respektløs på den ene siden å minske deres økonomi hvert år og samtidig kreve at de skal stille opp for å sikre samfunnets behov. Dette er ganske frekt, egentlig.
Hva med å først vise respekt for det de har gjort gjennom sitt lange liv ved å gi en økonomisk sikkerhet som lar dem leve uavhengig og i verdighet, sikre at behovene som utvikler seg med alderen blir ivaretatt gjennom helsevesenet, tilrettelagte boligtilbud, transporttilbud osv. Hva med å la dem som vil stå i arbeid lenger få lov til det. I den sammenhengen må man jo lure på hvorfor spreke mennesker etter en viss alder ikke skal kunne sitte eksamensvakt eller være hjelpere under kommunevalg.

Det er på tide å se på den stadig voksende samfunnsgruppen som verdifull ressurs som fortjener respekt og inkludering.
Klarer vi det, ja, da er vi på god vei til å skape et rausere og inkluderende samfunn som er bygd på respekt, verdighet og gjensidighet. Og da kan samfunnet også stole på at disse menneskene gjør sitt for å yte for felleskapet.

Hva syns du? Jeg vil gjerne høre din mening!

Reklame

En kommentar om “Påkrevd frivillighet?

  1. Tilbaketråkk: Om å bry seg – inGrid

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s